Sammendrag
Undersøkelser gjennomført tidlig i 1990-årene viste at skolemåltidet på flere områder ikke fungerte tilfredsstillende,
og at skoleelever, som befolkningen for øvrig, burde spise mer fruktog grønnsaker. Statens ernæringsråd valgte derfor å
prioritere arbeidet for å fremme velorganiserte skolemåltider og øke frukt- og grønnsakkonsumet blant skoleelever. En
rekke tiltak har vært gjennomført de siste årene. Disse inkluderer utarbeiding av retningslinjer og
informasjonsmateriell for skolemåltidet, økonomisk støtte til forsøk med kantinedrift, landsomfattende matpakkeaksjon,
møter med kommunale skole- og helsemyndigheter for å få satt mat i skolen på den politiske dagsordenen, innføring av
abonnementsordning for frukt og grønnsaker og en strategisk bruk av massemediene. Resultater fra en pågående evaluering
viser at tiltakene kan ha bidratt til en positiv utvikling når det gjelder organisering av skolemåltidet. Blant annet
er tilsynet for de yngste elevene bedret, flere elever har fått 20 minutters spisepause og flere ungdomsskoler har fått
kantine og et bedre mattilbud. Det er imidlertid kun halvparten av skolene som har kjennskap til retningslinjene og en
ny forskrift som regulerer skolemåltidet, og det er fortsatt langt frem før alle skoler har et tilfredsstillende
skolemåltid. Helsepersonell har en viktig pådriverrolle, ikke minst for å sikre at dette arbeidet blir prioritert på
politisk nivå også lokalt.
