Sammendrag
Transfettsyrer dannes ved partiell herding (hydrogenering) av vegetabilske og marine oljer eller ved bakteriell
aktivitet i vommen hos drøvtyggere. De finnes derfor i margarin, kjøtt, melkefett og bakervarer. Umettede fettsyrer i
transform har en mer utrettet struktur enn tilsvarende cisfettsyrer, og de får derved egenskaper mer som mettede
fettsyrer. I dyreforsøk er det vist at transfettsyrer kan konkurrere med essensielle fettsyrer om elongerings- og
desatureringsreaksjoner og derved påvirke danningen av eikosanoider. Transfettsyrer i kosten øker LDL-kolesterolnivået,
men mindre enn de mettede fettsyrene C12-C16. De reduserer HDL-kolesterolnivået og øker nivået av Lp(a). Ved disse
uheldige effekter på blodlipidene er det å forvente at de vil øke risiko for koronar hjertesykdom. Dette er bekreftet i
mange, men ikke alle, epidemiologiske undersøkelser. Forutsatt at kosten inneholder tilstrekkelig med essensielle
fettsyrer, er det ikke sterke holdepunkter for at transfettsyrer har andre uheldige effekter på helsen. Inntak av
transfettsyrer er betydelig redusert i løpet av de siste tiår i Norge (fra anslagsvis ca. 15 g/d i 1958 til ca. 4 g/d i
1996). I forhold til det omkring 8-10 ganger høyere inntak av mettede fettsyrer må derfor transfettsyrenes helsemessige
betydning nå ansees som liten.
