Sammendrag
Medikamentell risikointervensjon utgjør en stadig større del av allmennpraktikernes hverdag. Nye medikamenter og nye
indikasjonsområder lanseres, slik at det i dag er aktuelt å behandle store befolkningsgrupper, f.eks. for mildt
forhøyet blodtrykk, høyt kolesterolnivå, for å forebygge osteoporose og ved nedsatt glukosetoleranse. Det er et dilemma
at det for flere vanlige brukte medikamenttyper mangler dokumentasjon av effekt på harde endepunkter (sykelighet og
dødelighet) og av langsiktige bivirkninger.
Sammenliknet med kurativ behandling, der pasienten oppsøker legen pga. symptomer eller plager, er behandlingen av
symptomfrie risikotilstander prinsipielt forskjellig: Personen har ikke samme opplevelse av egen tilstand, risikoen er
lav, det er ingen gode effektmål som kan korrigere behandlingen, og det er større fare for at bivirkninger kan oppveie
nytten av behandlingen. Dette stiller særlige krav både til kvaliteten av behandlingen som iverksettes og til
informasjonen som gis. Kravet til dokumentert effekt og langsiktige bivirkninger bør derfor skjerpes ved denne formen
for medikamentell risikointervensjon. I dagens situasjon bør allmennpraktikerne som førstevalg bruke medikamenter der
det foreligger dokumentert effekt på sykelighet og dødelighet, og prioritere de personene som har høyest risiko.
