Sammendrag
Ressursknapphet brukes som argument mot å sette i gang pedagogiske reformer, men oftest uten nærmere dokumentasjon. I
denne artikkelen redegjør vi for en detaljert beregning av forholdet mellom undervisningsbehov og lærerressurser ved
Det medisinske fakultet i Oslo etter innføring av en studiereform med betydelig økning av smågruppeundervisningen. Vi
finner da at det totale undervisningsbehovet ligger innenfor tilgjengelige undervisningsressurser (75% utnyttelse), men
at utnyttelsesgraden innen de enkelte fagmiljøer varierer sterkt (fra under 30% til over 100%). Dette må antas å gi
skadevirkninger i de hardest belastede miljøer både når det gjelder rekruttering og kvaliteten på forskning og
undervisning. Slike ulikheter gir heller ikke noe godt grunnlag for solidaritet innad i fakultetet. Selv om denne type
beregninger aldri kan bli eksakte, er de nødvendige både for rasjonell undervisningsplanlegging og for effektiv
utnyttelse av begrensede undervisningsressurser i konkurranse med andre viktige oppgaver for fakultetets lærere.
