Sammendrag
Konsensuskonferansen og rapporten Behandling av mild hypertensjon har vært omtalt i Tidsskriftet. Omtalen kan oppfattes
som unødvendig negativ.
Skal en anbefaling om hypertensjon ved en konsensus ha brukerverdi, må konsensusgruppens kompetanse favne fra
grunnforskning og samfunnsmedisin til økonomi, dvs. konsekvensene av en anbefaling må angis.
Sammenliknet med de amerikanske anbefalingene stiller de norske større krav til isolert systolisk hypertensjon før
behandling anbefales. I dette blodtrykksområdet er mulighetene for feilmåling store og konsekvensene av disse enda
større.
Det spørres om konsensusgruppen virkelig mener det er uetisk å måle blodtrykket uten at pasienten
forhåndsinformeres. Vanligvis ikke, men legeloven presiserer enkelte rettigheter for pasienten som man bør bli mer
bevisst på i klinisk praksis.
De norske anbefalingene er stort sett i overensstemmelse med resultatene fra nyere studier om behandlingsmål og om
isolert systolisk hypertensjon, og spesielt lik de nylig publiserte europeiske anbefalingene.
Det presiseres at ukritisk overføring av forskningsresultater til klinisk praksis gir en falskt høy forventning til
behandlingseffekten.
Individuelle behandlingseffekter og bieffekter av ulike antihypertensiver gjør at diskusjonen om medikamentelt
førstevalg er til liten nytte i klinisk praksis.
Konsensusgruppen fremhever at vi har for lite kunnskap om dagligdagse bivirkninger av ulike antihypertensiver.
