Sammendrag
Innlæringen av praktiske prosedyrer er blitt karakterisert som mangelfull innen flere områder av medisinsk utdanning. I
denne artikkelen beskriver vi arbeidet med å bedre opplegget for innlæring av praktiske prosedyrer i den nye
studieplanen (Oslo ‘96) ved Universitetet i Oslo. Arbeidet startet med at representanter for ulike fag definerte
mestringsnivå, innlæringsmetode, tidspunkt for innlæring og kontrollrutiner for samtlige prosedyrer som ble ansett som
relevante for medisinsk grunnutdanning. Dette resulterte i en oversikt, som siden ble gjenstand for gjentatte
høringsrunder og omfattende revisjoner. Presise beskrivelser av denne typen mener vi vil være nyttige redskap for å
heve kvaliteten på innlæring av praktiske prosedyrer i grunnutdanningen. De er også nødvendige for å bedre
koordineringen mellom grunnutdanningen og medisinsk videre- og etterutdanning. At innlæring av praktiske prosedyrer er
satt i søkelyset, må imidlertid ikke føre til redusert oppmerksomhet rundt læring av de mange komplekse medisinske
ferdigheter som ikke lar seg beskrive dekkende med operasjonelle termer.
