”Confoundere” er en av de få uoversatte latinoanglisismene som benyttes i Tidsskriftet. Ordet ble f.eks. brukt i nr. 4/1998 av Steinar Westin, som også gir en avgrensing av begrepet: ”såkalte confoundere, dvs. registrerte eller ukjente bakenforliggende forhold som kan påvirke utfallet og som er ulikt fordelt mellom eksponerte og ikke-eksponerte.” Han henviser også til confounderne som ”underliggende størrelser” (1). Fritt gjengitt antyder Westin at vi nok ikke kan være så sikre på forskningsresultater som sier at vin er mer helsebringende enn øl, fordi den bakenforliggende årsaksfaktor sosial klasse kan være ulikt fordelt mellom vin- og øldrikkere, slik at den epidemiologiske slutningen blir misvisende. Den underliggende faktor sosial status forvirrer altså forskerne og påvirker deres tolkinger på en uheldig måte.
Engelsk ”to confound” stammer fra latinsk confundere, blande sammen, og betyr gjøre til skamme, forvirre, forstyrre, sammenblande. Vårt fremmedord konfus har samme opprinnelse. I eksemplet ovenfor er sosioøkonomiske posisjon en forvirrende faktor som fører til misvisende slutninger. Jeg foreslår forvirringsfaktor som norsk avløserord for ”confounder”. Westins utsagn blir da: ”Epidemiologer er selvsagt kjent med metodeproblemer forbundet med forvirringsfaktorer, det vil si registrerte eller ukjente bakenforliggende forhold som kan påvirke utfallet, og som er ulikt fordelt mellom eksponerte og ikke-eksponerte.”
En annen løsning, etter mønster av substantiver som traktor, reformator og konservator, kan være konfusor, konfusorene, den eller de som forvirrer: avledet av adjektivet konfus. Det er for øvrig intet i veien for at konfusor og forvirringsfaktor kan brukes om hverandre som ensbetydende uttrykk.
