I Tidsskriftet nr. 2/2000 argumenterer T. Markestad for tilbakeholdenhet i diagnostikk og behandling av gastroøsofageal refluks hos barn (1). Ledeartikkelen fortjener enkelte kommentarer.
Gulping i spedbarnsperioden er et fysiologisk fenomen (2). Ved to måneders alder gulper halvparten av barna to ganger eller mer per dag, mens dette forekommer hos bare 1 % av barna ved ett års alder (3). Det er vanskelig å være uenig med Markestad når han ikke vil fylle ventelistene med spedbarn som gulper og som ellers er friske. Dette har heller aldri vært vår holdning, enn si praksis. Vi har heller ikke brukt gulping som eneste kriterium for utredning (4). Hele det kliniske bildet ligger selvsagt til grunn for utredningen, og etter vår mening er refluks som gir dårlig vekst en god grunn for utredning.
I spedbarnsalderen er tendensen til spontanhelbredelse god, tre av fem blir kvitt sin gastroøsofageale refluks før 18 måneders alder. Tendensen til spontanhelbredelse er imidlertid langt mindre (<50 %) etter denne alderen (5). Markestads argumentasjon referer til spedbarn, og vår holdning til utredning er mer aktiv etter denne alderen. I artikkelen fra Haukeland Sykehus var tre av de seks med oesophagusstriktur barn med hjerneskade (6), og totalt 22 % av barna undersøkt med pH-måling i Fredrikstad hadde nevrologiske sykdommer (4). Gastroøsofageal refluks er hyppig i denne pasientgruppen med betydelige sekundærproblemer. Det er grunn til å tro at det forekommer underdiagnostisering og manglende behandling av refluks hos disse pasientene. Vi vil derfor advare mot den tilbakeholdenheten Markestad anbefaler, og han kommenterer beklageligvis heller ikke barn med nevrologiske sykdommer i sin artikkel.
Markestad påpeker lav reproduserbarhet ved pH-måling. Hans spørsmål om hvorvidt forskjellen på 5 % og 20 % er av betydning, er det imidlertid grunn til å besvare med et klart ja. Referanseartiklene har vist at målt refluksindeks i grenseområdet (2,5 – 10 %) kan gi motsatt konklusjon ved fornyet måling (7, 8). De større avvikene gir imidlertid sjelden endring i fortolkningen av ny pH-måling, og internasjonalt settes grensen mellom moderat og alvorlig refluks ved refluksindeks på 20 %. Dette er altså en betydelig grad av refluks, som etter vår erfaring gir grunn til grundig oppfølging og behandling. Det foreligger flere kontrollerte studier om behandling av gastroøsofageal refluks hos barn som dokumenterer nytten av behandling med cisaprid (9) og omeprazol (10). Fortsatt er det behov for å opparbeide kunnskap på dette feltet, og det er vårt håp at også norsk pediatrisk miljø kan være med på å vinne erfaring gjennom klinisk arbeid og forskning.
