Røyking, selvopplevd helse og sosial integrasjon blant ungdom

Materiale og metode

Vårt materiale er basert på en spørreundersøkelse blant elever i den videregående skole i Førde, gjennomført i 1997. Elevene kom fra store deler av Sogn og Fjordane fylke. Av totalt 906 elever besvarte 828 (91 %) spørsmålene. Frafallet skyldes i all hovedsak skolefravær. Nær samtlige som var til stede på skolen den aktuelle dagen besvarte spørreskjemaet.

Spørreundersøkelsen ble gjennomført uanmeldt, og skjemaet ble utfylt i klassen under lærers nærvær umiddelbart etter en orientering om undersøkelsen fra lærer. Her ble det spesielt understreket at svarene ble behandlet anonymt uten mulighet for å identifisere den enkelte. Elevene brukte én skoletime på besvarelsen.

Spørreskjemaet inneholdt til sammen 77 spørsmål, som gav utgangspunkt for 136 variabler. Spørsmålene dekket et vidt spekter innen helse-, miljø- og livsstilsforhold som vi anså relevant for ungdom. Spørsmålene ble besvart i all hovedsak med oppgitte svaralternativer for avkryssing. En del av spørsmålene er hentet fra HEMIL-senterets spørreundersøkelse Helsevaner blant skoleelever (HEVAS). Om lag halvparten av spørsmålene var konstruert av en av forfatterne (H-JB), som på aktuelle tidspunkt fungerte som skolelege. Spørsmålene ble utarbeidet i samarbeid med helsesøstre og pedagogisk personale ved skolene.

Tabell 1 viser spørsmålene som er brukt i denne presentasjonen. På grunnlag av disse spørsmålene konstruerte vi samlevariabler for psykosomatiske plager, depressive plager, angstplager, sosial integrasjon blant venner, fortrolighetsvansker med foreldre og fortrolighetsvansker med venner. Svaralternativene var enten angitt i hyppighet av helseplager (for eksempel ”omtrent hver dag” til ”sjelden eller aldri”) eller i grad av opplevd vanskelighet (for eksempel ”veldig lett” til ”veldig vanskelig).

Av til sammen fire skoler var tre hovedsakelig yrkesfaglige, mens den fjerde var allmennfaglig. Den siste hadde 44 % av elevene. 54 % av deltakerne var gutter. 88 % var i aldersgruppen 15 – 20 år. Cirka halvparten av elevene hadde vokst opp på landet, og omtrent hver fjerde elev bodde alene på hybel eller liknende.

Reliabiliteten av spørreundersøkelsen ble testet ved å krysstabulere spørsmål med likeverdig innhold og ved å teste for intern konsistens ved hjelp av Cronbachs alfa. To spørsmål om lege-/sykehusbehandling av skader viste inkonsistens i bare 0,5 % av svarene, mens to spørsmål om selvmordsplaner viste inkonsistens i 2 % av svarene. Av tabell 1 fremgår at Cronbachs alfa for de seks samlevariablene var 0,74 – 0,87. Reliabiliteten av undersøkelsen ansees derfor å være tilfredsstillende.

Resultat

29 % (95 % KI 26 – 32) av ungdommene røykte daglig. Kjønnsforskjellen var ubetydelig, 28 % av guttene og 29 % av jentene oppgav at de røykte. Der var en markert forskjell i røykeprevalens mellom skolene. Prevalensen av dagligrøykere i skolen med allmennfaglig studieretning var 14 % (95 % KI 10 – 17), mens de yrkesfaglige skolene hadde en røykeprevalens på 41 % (95 % KI 36 – 45).

Jenter har en generelt dårligere oppfatning om sin egen helse enn gutter. Tabell 2 viser gutters og jenters gjennomsnittsverdier for selvopplevd helse og sumskåre for psykosomatiske plager, angst- og depresjonsplager og tre variabler knyttet til sosial integrasjon: sosial integrasjon med venner, vansker med fortrolig foreldrekontakt og fortrolig vennekontakt. Jenter opplever, som det fremgår av tabellen, 11 % dårligere selvopplevd helse (p< 0,001), 58 % høyere sumskåre for psykosomatiske plager (p< 0,001), 12 % mer depresjonsplager (p< 0,001) og 25 % mer angstplager (p = 0,007). Gutter rapporterer høyere grad av sosial integrasjon med venner (p = 0,003), men kvaliteten og fortroligheten med jevnaldrende (problemer med å snakke om vanskelige forhold) opplevdes som dårligere av gutter, 17 % høyere sumskåre (p< 0,001). Det er ingen kjønnsforskjell når det gjelder fortrolighet med foreldre.

Av tabell 3 ser vi at røykere opplever sin helse som dårligere enn de som ikke røyker gjør (22 % forskjell i sumskåre, p< 0,0001). Ikke-røykere opplever betydelig mindre psykosomatiske plager, da røykere har 31 % høyere sumskåre (p< 0,001). Røykere rapporterer mer depresjonsplager (6 % høyere sumskåre, p< 0,001). Det er ingen signifikant forskjell mellom røykere og ikke-røykere når det gjelder angstplager. Ungdommer som røyker er mer sosialt integrerte med venner (6 % høyere sumskåre, p< 0,001). Røykere har vanskeligere for å snakke i fortrolighet med sine foreldre, men forskjellen er bare grensesignifikant (6 % høyere sumskåre, p = 0,06). Forskjellen er imidlertid signifikant (p = 0,03) for jenter. Fra tabell 3 kan vi se at røykere angir mer fortrolig vennekontakt (15 % forskjell i sumskåre, p< 0,001) enn sine ikke-røykende jevnaldrende.

I en korrelasjonsanalyse viste vi at sammenhengen mellom sosial integrasjon og egenvurdert helse var statistisk signifikant for de yngste (15 – 17 år) med r: − 0,1 (p = 0,02), men ikke for de eldste.

Diskusjon

I denne undersøkelsen fant vi store forskjeller mellom kjønnene og mellom røykere og ikke-røykere når det gjelder selvopplevd og psykisk helse, psykosomatiske plager, sosial integrasjon og fortrolighet med venner. Det er betydelig dårligere selvrapportert helse og psykisk helse blant jenter enn blant gutter. De forskjeller som ble funnet i univariate analyser, ble i stor grad bekreftet i multivariat analyse.

Det er ikke mulig å trekke konklusjoner om kausalitet på grunnlag av tverrsnittsdata, som denne studien er bygd på. En mulig forklaring på forskjellene i emosjonell helse kan være at røyking velges av ungdom som har dårligere egenvurdert og emosjonell helse enn ikke-røykende ungdom, og at røyking gir bedret sosial integrasjon og fortrolighet med venner. Resultat fra flere longitudinelle studier underbygger en slik antakelse (1, 6, 7). I andre studier synes det som en motsatt kausalitet gjør seg gjeldende: At barn og ungdom som røyker, utvikler depressive plager (8, 9). Wang og medarbeidere trekker den konklusjon at det er umulig å bestemme kausalitetsretningen mellom emosjonell helse og røyking, og at begge fenomener inngår i et gjensidig forhold til hverandre (10). Også i studier blant voksne er det en tydelig forskjell i selvopplevd og emosjonell helse mellom røykere og ikke-røykere (11).

Eder har vist at selvopplevd helse blant sosialt velintegrerte barn er bedre enn hos mindre sosialt integrerte barn (12). Denne sammenhengen blir mindre synlig og forsvinner fra midt i tenårene. Det synes med andre ord som om barn med dårlig opplevd helse og problemer med sosial tilhørighet bedrer sin sosiale integrasjon i løpet av tenårene. En mulig forklaring er at disse barna gjennom risikoatferd kan forbedre sin tilhørighet blant jevnaldrende. Eksperimentering med rusmidler har i andre norske studier vist seg å være mest utbredt blant sosiale ungdommer (4), og kombinasjonen av emosjonelle vansker og røykende venner ser i stor grad ut til å predikere dagligrøyking (6). I vår undersøkelse var det fortsatt en statistisk signifikant sammenheng mellom dårlig egenvurdert helse og manglende sosial integrasjon blant de yngste, mens den var mindre og ikke signifikant for de eldste.

Røykingens symbolske verdi for inntreden i voksenlivet utenfor familien er tidligere blitt beskrevet (5). Andre har vist at røyking er en kompleks symbolsk prosess der sosial identitet og tilhørighet spiller en viktig rolle (13). I en undersøkelse fra ungdomsskoler i Danmark ble det vist at mesteparten av forskjellene i røykeatferd lot seg forklare gjennom hvilken skoleklasse elevene tilhørte (14). Også i vår undersøkelse var det markerte forskjeller, med tre ganger høyere røykeprevalens i yrkesfaglige videregående skoler enn i allmennfaglige. Dette underbygger at røyking er en symbolatferd knyttet til sosial identitet og integrasjon, men kan også være forklart av sosiale forskjeller i det miljø elevene kommer fra. I den danske studien av ungdoms røykevaner forklarte foreldres sosiale tilhørighet og foreldres røykevaner en beskjeden del av forskjellene i røykeprevalens sammenliknet med skoleklassen som kulturell enhet (14). I vår undersøkelse var mål på sosial tilhørighet ikke tilfredsstillende kartlagt.

Selv om røykere rapporterer større grad av sosial integrasjon blant jevnaldrende, kunne vi tenke oss at denne tilhørighet bare var overfladisk. Vi viser i denne studien imidlertid at røykere også rapporterer en mer fortrolig vennekontakt. Andre har vist at ungdommer med høyt forbruk av rusmidler rapporterte om mer nære vennskapsbånd (4). Vår studie tyder også på at røykere søker en fortrolighet blant venner som de kan savne hos foreldrene.

Resultatene fra vår undersøkelse viser store forskjeller mellom gutter og jenter når det gjelder depresjonsplager, angst og psykosomatiske plager, ved at jenter i større grad rapporterer slike plager. Flere forfattere mener at jenter er mer oppmerksomme på kroppslige signaler enn gutter er (15). Andre mener at jenter gjerne reagerer på påkjenninger med å utvikle plager, mens gutter i større grad reagerer med mistilpasset atferd (16). Det er vanligvis mindre akseptabelt for gutter å gi uttrykk for smerte, ubehag eller tegn på svakhet (17). Dette synes å være en nærliggende forklaring på det fenomen at jenter rapporterer mer depresjonsplager enn gutter, selv om selvmordsraten blant gutter er mange ganger så høy (18).

I andre undersøkelser er det vist at jenter røyker mer enn gutter (1, 2).Vår studie viste en ubetydelig kjønnsforskjell. Det er rimelig å anta at tobakksforbruket er høyere blant gutter totalt, da andelen som snuser er langt høyere blant gutter (19).

Som konklusjon kan vi hevde at denne studien dokumenterer at røyking blant ungdom er forbundet med redusert selvopplevd og psykisk helse. Røykende ungdom rapporterer imidlertid bedre sosial tilhørighet og fortrolighet med jevnaldrende. Det forebyggende arbeid mot røyking blant barn og unge må ta hensyn til denne tvetydighet. Det synes viktig at det forebyggende helsearbeidet overfor ungdom evner å styrke ungdoms sosiale integrasjon og behovet for fortrolig vennekontakt samtidig som man bestreber seg på å stimulere dem til å gjøre helsefremmende atferdsvalg.