I Ivar Anders Eide & Anders Angelsens artikkel om prostataspesifikt antigen i Tidsskriftet nr. 21/2000 (1) påkaller forfatternes bruk av begrepene (diagnostisk) sensitivitet og spesifisitet noen kommentarer.
Fra artikkelens innledning siteres: ”Det er i Norge vanlig å regne serumnivå av PSA< 4 ng/ml (referanseverdien) som normalt. Forhøyede verdier gir mistanke om prostatakreft. Ved å benytte denne referanseverdien (<4 ng/ml) blir 57 % av krefttilfellene oppdaget (sensitivitet). Samtidig vil bare 68 % av mennene med verdi over referanseverdien ha prostatakreft (spesifisitet).”
Diagnostisk sensitivitet er definert som sannsynlighet for at testen er positiv hvis man er syk (P pos/syk). Testens sensitivitet for påvisning av prostatakreft er dermed, som forfatterne helt riktig anfører, 57 %. Diagnostisk spesifisitet er definert som sannsynlighet for å ha negativ test hvis man er frisk (P neg/frisk), og det er derfor galt når forfatterne hevder at testens spesifisitet er 68 %. Dette er hva man benevner som prediktiv verdi av positiv test (PV pos ). Denne er som kjent ikke bare avhengig av testens spesifisitet, men like mye av prevalensen (a priori-sannsynligheten) for sykdom i den populasjon som blir undersøkt.
For øvrig vil jeg bemerke at< 4 ng/ml ikke er noen referanse verdi , men et referanse område , hvor 4 ng/ml representerer øvre referansegrense.
I Tidsskriftets publikasjoner bør SI-enheter benyttes. Den volumenheten som anvendes i SI ved konsentrasjonsangivelser, er liter (l). Referanseområdet bør således angis som< 4 µ g/l.
