Bladet Resistens er blitt fritt distribuert til MSIS-mottakere siden 1997. Mitt inntryk fra miljøet er at mange mikrobiologer og infeksjonsmedisinere, som driver med resistensarbeid i det daglige, stiller seg kritiske og av og til uforstående til en del av bladets utspill. Dette manifesterte seg omsider i Olaf Scheel & Andreas Christensens spørsmål: «Hva er egentlig hensikten med Folkehelsas Resistens ?» (1).
Som pådriver og entusiast kommenterer redaktøren, Preben Aavitsland, innlegget og forsvarer bladet som en ønsket spydspiss (?) for bevisstgjøringen rundt antimikrobielle midler og resistensutvikling (2). Aavitsland er jo kjent for en rekke uredde utspill, og Resistens er som sådan ett i rekken. Antibiotikaresistens er et hjertebarn for flere av oss som jobber med infeksjonsmedisin eller mikrobiologi. Så hvorfor da denne skepsis? Fordi et forum som Resistens i praksis vil fungere normativt, bare i kraft av sin opprinnelse i Folkehelsas indre kjerne og ved å tilflyte helsealmuen i store opplag (5 000).
Det blir derfor et tankekors at Resistens , som med redaktørens mange personlige utspill i et normativt format, hovedsakelig er blitt en monografi – blottet for formalkompetanse innen mikrobiologi eller infeksjonsmedisin. Er dette et problem for Resistens og Folkehelsa? For primærhelsetjenesten? Eller bare for surmagede fagfolk?
