Er ”styrking” den rette norske betegnelsen for begrepet ”empowerment”, spør Pål Gulbrandsen i Språkspalten i Tidsskriftet nr. 19/2000 (1). Ja, mener jeg, forutsatt at ordet presiseres til maktstyrking . Dette norske avløserordet vil lett assosieres med ”empowerment”, samtidig som presisjonsnivået blir høyere. Bare ”styrking” blir litt for vagt, og mange vil knytte det til fysisk styrkelse, mens det her jo er tale om å styrke pasientens grep om sin egen sosiale situasjon.
Maktstyrking betegner en prosess i retning av større innflytelse enn før, en endring som fører til at et menneske vinner bedre kontroll over avgjørelser som angår ham selv (2).
