Ordet selvmord er i norsk overtatt fra tysk Selbstmord . På tysk heter det Selbstmord begehen , på norsk blir det begå selvmord . Det er den opprinnelige uttrykksformen. I medisinsk språkbruk brukes ofte suicid eller suicidium, som stammer fra latin sui = selv og caedere = drepe. Også her brukes tradisjonelt begå suicid.
I de siste årene har det skjedd en forandring. Uttrykksformen ta selvmord er kommet i vanlig bruk, særlig blant yngre mennesker. Her er verbet ta trolig overført fra uttrykket ta livet sitt . Fagnemnda i Norsk språkråd vurderte denne uttrykksformen i 1996, men vendte tommelen ned i første omgang: Den tilrådde at uttrykkene begå selvmord, gjøre selvmord eller ta sitt eget liv burde brukes i stedet for ta selvmord (1). Likevel er det sannsynligvis bare et tidsspørsmål før uttrykksmåten ta selvmord blir offisielt akseptert. Det kan virke provoserende at en språkfeil blir akseptert som korrekt språk, men slik går ofte språkutviklingen i Norge: Når nye uttrykksmåter blir svært utbredt, blir normen justert.
Hva er forklaringen på at begå er på retur i norsk? Når mange i dag bytter ut begå med et annet verb, er det trolig fordi begå føles litt gammeldags. Tradisjonelt heter det begå et innbrudd, en dumhet, en feil og en forbrytelse. I dag sier mange kanskje heller gjøre et innbrudd og gjøre en feil. Uttrykket gjøre selvmord er analogt med nynorsk, gjere sjølvmord . Vi har også ord som ”ugjerning”, ”gjerningsmann” og faste uttrykk som ”tatt på fersk gjerning”. Dette kan også, i hvert fall i teorien, ha bidratt til å styrke bruk av gjøre i slike forbindelser.
Falk & Torp konstaterte for om lag hundre år siden at ”Begaa bruges nu kun om urigtige handlinger”. Også den gang hadde det altså skjedd en språklig forandring. De opplyste at i eldre tid kunne begå også brukes i positiv eller nøytral betydning: ”tidligere sagdes ogsaa begaa en fest” (2). Det likner for øvrig litt på en ordbruk som fremdeles lever, nemlig når man spøkende eller ironisk omtaler en prestasjon, f.eks. at man har ”begått en roman” (3).
Begå betyr gjøre seg skyldig i , derfor begår man en synd, en ugjerning og en forbrytelse. Denne sammenhengen mellom ”synd” og ”skyld” og ordet ”begå” spiller kanskje ikke noen rolle for folk flest i dag. Likevel er det et slående poeng her. Dersom begå ikke lenger brukes om ”urigtige handlinger”, gjør det at handlingen språklig sett mister sin sterke verdiladning. Det høres antakelig bedre ut å gjøre en feil enn å begå en feil. Det har vært spekulert i om debatten rundt aktiv dødshjelp og retten til å dø har medført at holdningen til selvmord i samfunnet er blitt mindre negativt ladet (4). Selvmord er kanskje ikke lenger så sterkt forbundet med skam og skyld som tidligere. Dersom dette er riktig, faller den samfunnsmessige og språklige endringen sammen i tid: handlingen avtabuiseres og språkbruken endres. Utviklingen skjer altså samtidig, men skjer dette uavhengig av hverandre? En person som sier ta eller gjøre selvmord har muligens ikke noe bevisst forhold til tabu i den forbindelsen. Men kanskje er det en sammenheng likevel. Av de tradisjonelle begå-uttrykkene er begå mord ett av få uttrykk der man ikke kan bruke noe annet verb. Jeg har ennå til gode å høre gjøre eller ta mord. Denne kapitalforbrytelsen har heldigvis fortsatt beholdt sin sterke verdiladning.
