Ung på hybel – sosial kontroll og helserelatert atferd

Materiale og metode

Materialet er basert på en spørreundersøkelse blant elever ved fire ulike videregående skoler i Førde. Elevene kommer fra store deler av Sogn og Fjordane fylke. Spørreundersøkelsen ble gjennomført uanmeldt, og skjemaet ble utfylt i klassen i lærers nærvær umiddelbart etter en orientering om undersøkelsen fra lærer. Her ble det spesielt understreket at svarene ble behandlet anonymt uten mulighet for å identifisere den enkelte. Elevene brukte en skoletime på besvarelsen. Av totalt 906 elever besvarte 828 (91 %) spørreskjemaet. Frafallet var i hovedsak betinget av skolefravær den aktuelle dagen.

Spørreskjemaet inneholdt 77 spørsmål, som gav utgangspunkt for 136 variabler. Spørsmålene dekket et vidt spekter av forhold innen helse, miljø og livsstil. De fleste spørsmålene hadde svaralternativer med avkrysningsbokser. En del av spørsmålene var hentet fra HEMILs undersøkelser blant grunnskolebarn, mens om lag halvparten var konstruert av en av forfatterne (H-JB, skolelege) i samarbeid med helsesøstre og pedagogisk personale ved skolene. Tabell 1 viser spørsmålene som er brukt i denne presentasjonen, sammen med antall svaralternativer og antall valide svar.

Reliabiliteten av spørreundersøkelsen ble testet ved å krysstabulere spørsmål med likeverdig innhold og ved å teste for intern konsistens ved hjelp av Cronbachs alfa. To spørsmål om skadebehandling viste inkonsistens i bare 0,5 % av svarene, mens to spørsmål om selvmordsplaner viste 2 % inkonsistens. En sumskåre med fire spørsmål om depressivitet, seks spørsmål om kosthold og fem spørsmål om helserelatert risikoatferd ble testet for intern konsistens. Cronbachs alfa for hver av de tre samlevariablene fremgår av tabell 1. Den indre konsistens er tilfredsstillende og målingene synes derfor reliable.

Gruppeforskjeller av enkeltvariabler ble dikotomisert og analysert ved krysstabulering. Khikvadrattest ble brukt. Ved gruppesammenlikninger av sumskåre ble t-test brukt. Vi anvendte tosidige tester og p-verdi = 0,05 som signifikansgrense. For å kontrollere for mulige konfunderende effekter av den store skjevfordelingen mellom yrkesfaglige og allmennfaglige skoler når det gjaldt hybelboere, ble det gjort multivariate analyser med kjønn, alder, skoletype og boforhold som uavhengige variabler. Multippel og logistisk regresjonsanalyse ble gjort for henholdsvis kontinuerlige og dikotome avhengige variabler. I multippel regresjonsanalyser ble dikotome uavhengige variabler kodet med 0/1.

Resultater

Blant de 828 elevene var det noen flere gutter enn jenter (tab 2). 29 % bodde på hybel. Elevene ble for de bivariate sammenlikninger (fig 1, fig 2) delt i to aldersgrupper, med en yngste gruppe på 15 – 17 år og en eldre gruppe på 18 år og over. I den yngste aldersgruppen var 20 % hybelboere, mens dette var steget til 30 % for den eldre gruppens vedkommende. På allmennfaglig skole var andelen hybelboere 10 %, mens 35 % av elevene på yrkesfaglige skoler bodde på hybel.

Figur 1   Enkelte kostholdsvariabler fremstilt med hjemmeboende og hybelboende elever delt i to aldersgrupper. P-verdien fra khikvadrattest for sammenlikning innen hver aldersgruppe er oppgitt

Figur 2   Noen variabler for helserelatert atferd fremstilt med hjemmeboende og hybelboende elever delt i to aldersgrupper. P-verdien fra khikvadrattest for sammenlikning innen hver aldersgruppe er oppgitt

Diskusjon

Vår tverrsnittsundersøkelse viste betydelige forskjeller mellom hjemmeboende og borteboende ungdom når det gjaldt helserelatert atferd og kosthold, spesielt for den yngste aldersgruppens vedkommende. For variabler på trivsel, velbefinnende og sosial integrasjon var det små forskjeller. Å flytte på hybel i ung alder kan tenkes å fremme selvstendighet og modning, men innebærer også redusert foreldrekontroll og tilsvarende muligheter for økt venneinnflytelse av uheldig art. I undersøkelsen brukte vi hybelstatus som målefaktor for mer usynlighet i forhold til sosial kontroll fra foreldre og lokalsamfunn.

Det var en klar overvekt av hybelboere på yrkesfaglige skoler, noe som taler for en seleksjonsfaktor utover det at ungdom må flytte til utdanningssentre for å ta videregående skole. Vi antar at seleksjonen er betinget av at det er en større sentralisering av det yrkesfaglige skoletilbudet, men det kan ikke utelukkes at ungdom med problematferd aktivt velger fjerntliggende skoletilbud og hybeltilværelse. Svoen fant ikke tilsvarende klare forskjeller i en spørreundersøkelse i nabobyen Florø, der elever på allmennfag utgjorde den vesentlige andelen hybelboere (N. Svoen, kommunelege i Florø, personlig meddelelse). Vi hadde ikke mulighet for å kontrollere for tidligere problematferd, men vi gjorde stratifiserte bivariate analyser og multivariate analyser for å korrigere for skoleform og andre tredjevariabler. Forskjellene i helserisikoatferd og kosthold var signifikante og uavhengige av skoleform, og yrkesfaglige elever representerte en gruppe som hadde en ytterligere risiko for helseskade.

Aarø og medarbeidere konkluderte i en kartlegging av kosthold og helsevaner i Sogn og Fjordane fra 1992 at tiltak rettet mot hybelungdom spesielt burde få høy prioritet, da disse kom klart i disfavør når det gjaldt kosthold, tobakks- og alkoholbruk (9). Dette er i overensstemmelse med våre funn. Innenfor kostholdsforebyggende arbeid er særlig ønsket om økt inntak av frukt og grønnsaker fremhevet. Vi fant her at daglig inntak av disse var under halvdelen hos hybelboerne sammenliknet med hjemmeboende.

I en spørreundersøkelse om sosial kontroll og helseatferd fant Lewis & Rook holdepunkter for gunstig påvirkning av helseatferd, men også mer psykisk ubehag med økende sosial kontroll (7). Slik vi anvendte mål på sosial kontroll kunne ikke vi bekrefte det siste, da variabler for trivsel og velbefinnende viste små forskjeller. I en liknende undersøkelse blant pensjonister i USA fant man bedre psykisk velbefinnende, men liten effekt på helseatferd av sosial kontroll (10). Effekten på helseatferd fra sosial kontroll kan slik være aldersavhengig, og vår studie viste forskjeller mellom 15 – 17-åringer og ungdom over 18 år.

I en større undersøkelse av effekter relatert til grad av autorative foreldre (kravstillende og konsekvensrettet, The Authoritative Parenting Index) fant man positiv effekt i forhold til sosial og akademisk kompetanse, negativ i forhold til rusmidler for skoleelever på ulike alderstrinn (11).

Wills & Cleary undersøkte skoleungdom i alderen 12 – 15 år og fant at foreldrestøtte var inverst forbundet med rusmiddelbruk, og at dette ble mediert gjennom høyere grad av beskyttende faktorer og gjennom lavere grad av risikofaktorer. Inntreden i avvikende kameratgrupper var heller ikke bestemt av tilfeldigheter (12). I en undersøkelse blant 15-åringer fra Nederland fant man at valget av mat og fettinntaket var mer influert av foreldrenes vaner enn av vaner hos venner (13). Blant amerikanske tenåringer mellom 14 og 18 år fant imidlertid Wang og medarbeidere at venners innflytelse over røykevaner var klart sterkere enn foreldreinnflytelsen i alle årsklasser (14). I en longitudinell studie om stabilitet og endring av helseatferd blant ungdom mellom 15 og 19 år konkluderte Lau og medarbeidere med at venneinnflytelsen bidrar til endring, men at foreldrenes innflytelse er sterkere og varte ved utover i collegeårene, da de var borteboende. De fant at direkte modellæring av atferd var viktigste mekanisme for dette (8).

De forskjellene vi fant i vår studie for helserisikoatferd mellom hjemmeboere og hybelboere, kan være mediert via venners sterkere og uheldige innflytelse på de sistnevnte. Den bakenforliggende mekanismen, antar vi, er den reduserte sosiale kontrollen fra foreldre og nærmiljø, da vi ikke fant tegn på redusert foreldrestøtte hos hybelboerne.

Helsevaner etablert i ungdommen har en tendens til å bestå (15), og helsevaner vedrørende røyking, kosthold, alkoholbruk og fysisk aktivitet kan til sammen ha stor effekt på folkehelsen (16). Forebyggingsstrategier som går ut på å utsette debut av rusmidler er mye benyttet.

I vårt materiale fant vi høyest andel dagligrøykere blant de yngste hybelboerne. For det å drikke seg full ofte var det ikke så klare forskjeller, men likevel signifikant for yngste gruppe. Verdt å legge merke til er at brennevinsbruken var størst hos de yngste hybelboerne (varene må altså være illegalt fremskaffet). De yngste hybelboerne var klart mer fysisk inaktive, noe som kunne ha sammenheng med at de flytter bort fra lokalt idrettsmiljø og at det tar tid å etablere dette på nytt. Samme forhold gjaldt for lønnet arbeid utenom skolen, der hybelboerne trolig i mindre grad var kjent og hadde kontakter i byen som kunne skaffe dem deltidsarbeid på kveldstid. Yngste gruppe hybelboere var også i større grad passasjerer i biler der føreren var alkoholpåvirket, hele 39 % hadde vært med på dette. Seksuell debut viste meget klar sammenheng med borteboerstatus, igjen mest i yngste gruppe. Gjennomsnittlig alder for debut i materialet var 16 år, men 36 % hadde debutert før dette alderstrinnet. Kraft fant at seksuell debut var en viktig indikator på individets livsstil (17).

Hybelboere utgjør mange steder i landet en betydelig andel av elevene i videregående skoler (i Førde og i Bodø ca. 25 %), men totaltall for landet har ikke latt seg fremskaffe. Våre funn tilsier at det er viktig med spesiell oppmerksomhet mot denne gruppen fra helsevesenets og skolehelsetjenestens side. Ulike forebyggende tiltak, som også er forsøkt enkelte steder (18), bør settes inn. I Fauske kommune har man hatt ansatt egen miljøleder for elevene. Eksempler på tiltak har vært ”hybelstua”, ”bli kjent”-prosjekter, åpen idrettshall og mekanisk verksted, Internett-kafé, krisehybel og helsestasjon for ungdom. I den samfunnsmessige planleggingen av videregående skoler bør også de ulike helsemessige aspektene ved hybeltilværelsen få økt oppmerksomhet. Gruppen av hybelboere, spesielt elever ved yrkesfaglige linjer, kan være en viktig målgruppe for forebyggende innsats. I forebyggende arbeid og i planlegging av fremtidens videregående skoler bør disse forhold tas hensyn til og vektlegges.