Transcendental meditasjon er en nøytral mental teknikk til stressreduksjon og personlighetsutvikling. Teknikken kan læres av alle og utøves 20 minutter morgen og kveld.
En metaanalyse (109 studier) om reduksjon av angst (trait anxiety) i forbindelse med stressreduksjon viste større effektstørrelse for transcendental meditasjon (35 studier) enn for andre avslapnings- og meditasjonsteknikker, som progressiv muskelavslapning, annen form for avslapning og meditasjon. Effekten av transcendental meditasjon var størst hos folk med initialt høyt angstnivå (1).
I en studie blant 187 psykiatriske pasienter (frafall 6 %) ble det funnet bedring av symptomer i forbindelse med utøvelse av meditasjon over minimum åtte uker i forhold til kontrollgrupper som fulgte konvensjonelt opplegg (2).
I en randomisert studie over 13 uker blant 18 Vietnam-veteraner med posttraumatisk stressyndrom ble det i en meditasjonsgruppe påvist signifikant fremgang når det gjaldt depresjon, angst, søvnproblemer, følelsesmessig likegyldighet, alkoholforbruk og sysselsetting. Kontrollgruppen som mottok vanlig psykoterapi, hadde ingen fremgang. Etter avslutning av studien hadde sju av de ti meditasjonsutøverne ikke bruk for videre oppfølging (3).
I en firearmet, randomisert studie over 18 måneder mottok alle 108 tunge alkoholikere (frafall 6 %) et konvensjonelt opplegg, mens tre av gruppene i tillegg mottok et av tre stressreduksjonsopplegg. En meditasjonsgruppe viste som den eneste signifikant fremgang på fem av seks deltester av Profile of Mood States (4).
Selvrealisering er et overordnet mål for psykisk helse. I en metaanalyse av selvrealisering var effektstørrelsen for transcendental meditasjon større enn for andre avslapnings- og meditasjonsteknikker (5).
Det store behovet for behandling av psykiske lidelser blir ikke dekket pga. psykologmangel. Meditasjon kunne være et tilbud til denne gruppen. Aarbakke-utvalget fikk forelagt all relevant forskning i forbindelse med transcendental meditasjon. Utvalget anså at transcendental meditasjon ikke hadde andre effekter på ”setting-nivå” enn det som ellers er kjent for psykologisk behandling. Jeg etterlyser begrunnelsen for dette synspunktet.
