Økning i spesialistgodkjenninger i 2000

Konverterte spesialistgodkjenninger

Av de 330 som har fått konvertert sin spesialitet fra andre land, er 258 fra andre nordiske land, mens 72 er fra EØS-land utenfor Norden. De aller fleste (162) er fra Sverige, 68 er fra Danmark, 16 fra Island og 12 fra Finland. De 72 fra land utenfor Norden er 50 fra Tyskland, seks fra Frankrike, fem fra Belgia, fem fra Italia, fire fra Nederland, en fra Østerrike og en fra Storbritannia.

Sammenliknet med 1998 og 1999 har

antall konverterte spesialistgodkjenninger minket.

Fra andre nordiske land ble 423 konvertert i 1998, 366 i 1999 og 258 i 2000. Fra øvrige EØS-land var tallene 52 i 1998, 90 i 1999 og 72 i 2000.

De fleste konverterte spesialistgodkjenninger i 2000 er i fagene allmennmedisin (81), anestesiologi (33), indremedisin (30), generell kirurgi (25), ortopedisk kirurgi (25), fødselshjelp og kvinnesykdommer (18), psykiatri (15), barnesykdommer (12), radiologi (11), og hjertesykdommer (10).

Relativt sett er antallet høyest i ortopedisk kirurgi (80,6 %) fysikalsk medisin og rehabilitering (80 %), thoraxkirurgi (67 %), plastikkirurgi (60 %), anestesiologi (54 %), fødselshjelp og kvinnesykdommer (51 %), generell kirurgi (49 %), øre-nese-halssykdommer (42 %) og allmennmedisin (42 %).

Gjennomsnittsalder

De godkjente spesialistene i 2000, godkjent etter norske regler, var gjennomsnittlig 41,2 år for hoved- og grenspesialitetene, 40,9 år for hovedspesialitetene og 43,3 år for grenspesialitetene. De som har konvertert spesialiteten til norsk godkjenning er i snitt 47,1 år.

Utdanningstid

Det understrekes at vi ikke har data som viser den reelle utdanningstid den enkelte har på sin spesialistutdanning. Bl.a. vil det være vanskelig å vurdere når den enkelte påbegynte spesialistutdanningen, og det er vanskelig å vurdere hvilke avbrekk det har vært underveis. Vi har imidlertid data for bruk av tid fra norsk autorisasjon til tidspunkt for spesialistgodkjenning. Vi har trukket ut de som har fått godkjenning ved konvertering av utenlandsk spesialitet. De som har brukt under fem år og de som har brukt over 15 år er utelatt, og vi ser på dem som har godkjenning i sin første hovedspesialitet. Da blir gjennomsnittet 8,8 år i 2000.

Kjønnsfordeling

Det er påfallende lav kvinneandel i grenspesialitetene sett under ett. Som tidligere er det få kvinner i de kirurgiske fag. I snitt er kvinneandelen 33 % for alle nye spesialister i 2000 (1998: 24 %, 1999: 26 %). Dette omfatter også konverterte spesialistgodkjenninger.

I snitt er kvinneandelen 40 % for alle spesialister godkjent etter norske spesialistregler, 23 % for konverteringer. Hvis man kun tar de som har fått sin første hovedspesialitet, er kvinneandelen 36,1 % inkludert de konverterte.

Det er imidlertid stor forskjell i representasjon av kvinner mellom spesialitetene. Spesielt i kirurgiske fag er kvinneandelen fortsatt lav.

Hvis man ser på alle kirurgiske fag under ett, både hoved- og grenspesialiteter, er andelen kvinner 18 % av spesialistene godkjent i 2000 (godkjente etter norske regler og konverterte).

Blant spesialistene godkjent i 2000 er kvinneandelen høyest i hud- og veneriske sykdommer (72 %), barne- og ungdomspsykiatri (69 %), fødselshjelp og kvinnesykdommer (62 %) og radiologi (54 %).

Kommentar

Etter tre år med synkende antall spesialistgodkjenninger etter norske regler, er vi nå tilbake på samme nivå som i 1997 (fig 1). Da ble det godkjent 537 spesialister etter norske regler. I 2000 er dette tallet 523.

Det er imidlertid en nedgang i antall spesialistgodkjenninger ved konvertering fra annet land. Majoriteten av dem som har overført sin spesialistgodkjenning fra utlandet er fremdeles fra andre nordiske land. Men det er likevel en nedgang i antall konverteringer fra andre nordiske land, hvilket kanskje er et uttrykk for bedret arbeidsmarked for leger i de andre nordiske landene.

Gjennomsnittsalder på de godkjente spesialistene etter norske regler er som tidligere år, ca. 41 år. Også gjennomsnittlig tid fra autorisasjon til spesialistgodkjenning etter norske regler er som tidligere, 8,8 år.

Andelen kvinner blant de godkjente spesialister etter norske regler øker selvfølgelig i takt med økt kvinneandel blant legene. Av de yrkesaktive leger under 70 år, er i dag 32 % kvinner. Av alle som for tiden studerer medisin i Norge er 54 % kvinner. Ved opptaket av nye studenter ved norske medisinske fakulteter i 2000 var 57 % kvinner.

Informasjon og statistikk over spesialistgodkjenninger finnes på Legeforeningens nettsider: www.legeforeningen.no og i tidligere numre av Tidsskriftet (1–4).