I sin kommentar til min (1) og Hovdenak & Schlichtings (2) artikkel understreker Annette Larsen med henvisning til to artikler at forløsning ved ulcerøs kolitt for kvinner operert med ileoanal anastomose må individualiseres. Dersom det ikke foreligger noen kontraindikasjoner, kan vaginal forløsning forsøkes. Dette bør ut fra den foreliggende litteratur være en selvfølgelig konklusjon. Likeså skal kvinnen informeres om muligheter og prognose ut fra hva vi i dag har av dokumentasjon.
Litteraturen er imidlertid klar i sine anbefalinger. Siden det ikke foreligger dokumentasjon på uheldige virkninger av vaginal fødsel på pouchfunksjonen, dvs. etterfølgende inkontinens, bør ikke elektiv sectio være noe førstevalg (3 – 6). Larsens argumentasjon for det motsatte syn synes derfor noe underlig. Informasjon fra noen pasienter i en livskvalitetsundersøkelse (7), som hadde fått opplyst fra gynekolog eller kirurg at de ved fødsel skulle ha sectio, tas til inntekt for at elektiv sectio bør være førstevalget for denne gruppen av fødende kvinner. Forhåpentligvis har denne anbefalingen vært begrunnet ut fra en klinisk vurdering av pasienten, og ikke en generell holdning at alle med ulcerøs kolitt og ilioanal anastomose bør få utført sectio.
Larsens kommentar understreker imidlertid betydningen av at man ved ulcerøs kolitt så vel som ved Crohns sykdom må tilråde et nært samarbeid mellom flere spesialiteter, i dette tilfellet indremedisinsk og kirurgisk gastroenterolog og gynekolog.
