Angina pectoris forårsakes av suboptimal blodstrøm til deler av hjertemuskel. Denne prosessen kalles i Tidsskriftet for et anfall av iskemisk eller ischemisk hjertesykdom.
Jeg ønsker å legge inn et ord for at iskjemi kommer fra gresk (Hellas). Det passer liksom med ordtypen. Jeg kan til og med argumentere for at det kan komme av det greske (hellenske) ordet iscein (ichein = å holde tilbake, å strupe) og aima (haima = blod). Jeg tror likevel at jeg vil akseptere at ordet kan være nyttig i medisinsk ordbruk – blodstrupe har spesielle og litt andre assosiasjoner her til lands.
Den greske bokstaven chi c) har vært skrevet som ch på engelsk. Dette er en bokstav som kan volde vansker på norsk. Men vi har da klart det! Her i landet har vi i mange år oversatt chi c) til en kj-lyd. Vi har sluttet å lære kemi slik det er på dansk. Vi sier kjemi. I Danmark bruker man skarp ke-lyd også i talemål, og skrivemåten blir dermed naturlig. Vi derimot har jo vanligvis sagt kirurg med myk k. Konsekvensen er vel da at ischemi må bli iskjemi? Iskemi bør imidlertid sendes helt vest (eller sør).
Hvorvidt slik uttale er i takt med nygresk (hellensk), kan man diskutere. I Hellas er uttalen av chi (c) nærmest blitt borte. Den uttales som et pust foran vokal – nærmest som en h. Et eksempel kjennes av mange norske turister, nemlig stedsnavnetcalkidiki (Chalkidiki) som på norsk og på gresk (hellensk) blir uttalt Halkidiki. En gresk kirurg er en hirurgos (cirourgos). Disse siste nymotens uttaleregler er noe yngre enn mine 34 år gamle reminisenser fra gammelgresk. De kommer fra nygreske (hellenske) kolleger.
På norsk har vi en språklig regel, så vidt jeg vet, at i og y klarer seg uten j foran når man skal lage en myk k. K-en blir myk av seg selv (!) etter slike vokaler – slik det blir kyss og kirke av. Som motsetning blir k hard når den står foran e, o og æ. Dersom k-en likevel skal mykne, må det en j til. Slik blir det kjenne, kjole og kjære av. De engelske språkimperialister uttaler derimot ch som k. De skriver ischaemia (iskimia) eller chemistry (kemestri) (fra gresk?). Dette bør vel ikke bety at vi har iskemi (iskæmi) her til lands?
Jeg undres – hvorfor vi skal uttale gresk på engelsk. Hvorfor i all verden skal man skrive iskemi? Dersom det er meningen å bruke det som et fremmedord, kunne man kanskje skrive ordet i kursiv. Da ville man markere at det skal uttales og skrives slik som i opprinnelseslandet. Men hva er opprinnelseslandet? Er det England, eller er det Hellas? Hadde det nå enda vært kommet via tysk – der har man jo hatt sans for klassisk kultur – på klassisk kulturs premisser.
Etter min oppfatning bør vi få mer iskjemi i Tidsskriftet. I nødsfall kan jeg godta ischemi, men spar oss for iskemi. Kanskje jeg i fremtiden kommer til å lure på hvorfor vi må skrive koledokus, eller leukocytter?
