Problemstillingen Olav F.M. Sellevold tar opp, har også tidligere vært omtalt i Tidsskriftet. I tilknytning til iskemi ble de samme innvendingene fremført i et innlegg av Per Stavem og medarbeidere i 1995 (1). Fornorskingen av gresk-latinske ord på chol- er også grundig gjennomgått (2). Forslaget til Norsk språkråd om å endre skrivemåten kol- til kjol- i ord avledet av chol- og som uttales (kjol-) førte den gang ikke frem; fagnemnda vedtok å holde fast ved skrivemåten kol- (2).
Tidsskriftet har nå gjort en henvendelse til Språkrådet om hvorfor hensynet til etablert uttale på norsk ikke blir vektlagt ved fornorsking av denne type ord. Språkrådet svarer slik:
”For kjemiske og medisinske fagord, særlig av nyere dato, som bygger på greske ordelementer (eventuelt via latin), er det vanlig i norsk å la dem få lik behandling, dvs. la samme greske bokstav bli gjengitt med samme norske bokstav og å la uttalen rette seg etter det.
Her har vi gresk khi, som gjengis i norsk med k (med samme uttale som for eksempel i ”komme”): iskhein ”minske” + haima ”blod”> iskemi, khole ”galle”> kol-, for eksempel i kolera og kolesterol.”
Skrivemåtene som brukes i Tidsskriftet er altså i samsvar med norsk rettskrivning, men den kan man jo være enig eller uenig i.
