I Tidsskriftet nr. 19/2000 står det tre artikler fra Bergen om hva slags konsultasjonsprosedyre leger trenger å øve ferdighet i (1 – 3). Det siste ordet i to av overskriftene viser at modellen er prøvd i praksis (1, 2). Det stimulerer spesielt til å se nærmere på saken.
Beslutningsprosedyrene i Bergens-modellen og i PLA (deltakende læring og handling – Participatory Learning and Action) (4) bygger på hensynet til helhet, og prinsippene synes å samsvare meget bra. Vektleggingen av de enkelte momenter i konkrete sammenhenger skal derimot variere. Begge deler gjør at de to tilnærmingene allerede nå vil kunne dra nytte av hverandre. Men man burde også se nærmere på om enkelte av de få prinsipielle særtrekk kunne bli fremtidige felleselementer.
Hva sier Bergens-forfatterne om slike muligheter? For eksempel hadde konsultasjonsundervisningen i slutten av studiet virket belastende på noen studenter (1). Kunne det virke forebyggende med et PLA-prosjekt i starten av studiet for å bli kjent med en lokalbefolkning og deres helsearbeidere?
