Gunnar Hetlands utgangspunkt for diskusjonen var årslønn for en nyutdannet dataingeniør. I sitt siste innlegg trekker han frem en montør som har en timelønn på 183 kroner, dvs. mer enn regulativtimelønnen for en overlege i lønnstrinn 52.
Listen over enkeltpersoner i yrkesgrupper med lavere formell utdanning enn leger og med bedre timelønn kan sikkert gjøres atskillig lengre – dette kan gjelde heismontører, aksjemeglere, eiendomsmeglere, dot.com-ansatte, oljearbeidere, mediefolk og flere andre som har vært dratt frem i diskusjonen.
Diskusjonen blir vanskelig når premissene for en diskusjon om legers inntektsforhold blir slik Hetland inviterer til. Legers regulativlønn er bare en av flere komponenter som bør beaktes, men selv ikke regulativlønnen er dårlig. Selv med kronetillegg på regulativet holder utviklingen i legers regulativlønn godt følge med utviklingen for øvrige offentlig ansatte sett over noe tid. Ryktene om at leger ikke oppnår noe i lokale forhandlinger, er heller ikke riktig.
Ser man på tilgjengelig statistikk over samlet lønn for arbeidere, funksjonærer og ledere blir bildet mer fullstendig, og vi ser at leger står seg bra. Lønnsstatistikken for ansatte i den enkelte fylkeskommune viser også at leger ligger meget godt an.
Min anbefaling om valg av legeyrket står fortsatt ved lag, også dersom lønn legges til grunn som premiss for et godt yrkesvalg. At det finnes mange andre forhold som bør med i vurderingen, svekker ikke anbefalingens grunnlag.
