Legeforeningens generalsekretær Harry Martin Svabø fremholder i sitt tilsvar (1) til mitt forrige innlegg i Tidsskriftet nr. 11/2001 (2) at det er vanskelig å sammenlikne epler og pærer når det gjelder å vurdere legenes lønnsnivå i forhold til andre gruppers lønn. La oss derfor heller enn å sammenlikne epler og pærer sammenlikne timelønn. I Bergens Tidende leste jeg nylig at montørene i Aker Elektro Bergen tjener kr 183 per time. Dette er mer enn en overlege i lønnstrinn 52, som har kr 176 per time. Dette sier dessverre alt om offentlig ansatte legers lønnsutvikling gjennom mange år. Kan Svabø vennligst fortelle Tidsskriftets lesere hvorfor man skal bli overlege eller kommunelege til kr 176 per time, når en 19 år gammel montør uten studielån tjener kr 183 per time?
Hovedproblemet er at lønnsdannelsen i offentlig sektor finner sted gjennom kronetillegg istedenfor prosenttillegg. Når denne modellen for lønnstillegg brukes hvert eneste år i 20 år, blir offentlig ansatte akademikeres lønn til slutt helt utradert, slik vi nå ser.
I år får alle i offentlig sektor et årslønnstillegg på kr 2 100 eller cirka 0,7 %. Samtidig er inflasjonen nå 3,7 % i året. Legene får dermed en reallønnsnedgang på 3 % i år. Hva synes Svabø om dette?
Riktignok skal det være lokale lønnsforhandlinger til høsten, men der får legene erfaringsmessig ingenting.
Jeg har ingen tro på at legenes relative lønnsutvikling blir annerledes de kommende 20 år enn de foregående 20 år. Tvert imot tror jeg at leger og sykepleiere om få år vil ha omtrent den samme timelønn. Her kan jeg nevne at ved Fylkessjukehuset på Voss får nyutdannede sykepleiere nå lønnstrinn 27. Det er omtrent det samme som nyutdannede turnusleger i lønnstrinn 29.
Til tross for alle disse hadde fakta anbefaler Svabø likevel legeyrket varmt for dagens ungdommer. For at dette skal være troverdig, bør han først sannsynliggjøre at legenes lønnsdannelse i fremtiden vil finne sted på en annen måte enn ved hjelp av kronetillegg. Det har Svabø hittil ikke gjort. Hans idylliserende anbefaling av legeyrket til dagens dyktige ungdommer er derfor uten forankring i realiteter.
Den autonomi, autoritet og anseelse som legene tidligere hadde, er nå borte, og vårt relative lønnsnviå sammenliknet med andre yrkesgrupper er blitt nivellert ned. Legeyrket er derfor utvilsomt blitt mye mindre attraktivt enn det var før. Selv vil jeg derfor fortsatt fraråde legeyrket og andre akademiske yrker i offentlig sektor når dyktige ungdommer i dag skal gjøre sitt yrkesvalg.
