Vi takker for innlegg fra FoU-utvalget i Legemiddelindustriforeningen ved Dag Solbu og Atle Skattebøl. Det er fint at de signaliserer vilje til å lytte til Allmennmedisinsk forskningsutvalgs råd. Vi antar foreningen meget snart vil få anledning til å vise at dette er noe dere står for. Sentralstyret i Legeforeningen har nylig fattet vedtak om å gjennomgå og fremme forslag om endringer i retningslinjene for samarbeid med industrien, og en av oss har i den anledning sendt forslag til sentralstyret om at de nye retningslinjene tar med forhold omkring legers rolle som deltakere i industrifinansierte forskningsprosjekter. De nye retningslinjene for fair play bør blant annet klargjøre at AFU-godkjenning skal søkes der firmaet ønsker at allmennpraktikere rekrutterer pasienter, at uttalelse fra Allmennmedisinsk forskningsutvalg må foreligge før det rekrutteres allmennpraktikere som deltakere (med unntak av allmennpraktiker i studiens styringsgruppe), og at honorering til de deltakende allmennpraktikerne skal være kjent og stå i forhold til arbeidsinnsatsen.
Vi vil kommentere et par detaljer i Solbus og Skattebøls innlegg:
Det gjøres et poeng av at Allmennmedisinsk forskningsutvalg kan ha lengre behandlingstider enn de obligatoriske instansene. Til tross for at arbeidet utføres på utvalgets medarbeideres ”fritid”, har utvalget i de fleste tilfeller overholdt sin egenpålagte saksbehandlingstid på åtte uker. Når dette ikke er oppnådd, har vi alltid beklaget det og ”fritatt” legemiddelfirmaet for AFU-anbefaling. Dette vil vi gjøre også i fremtiden, i erkjennelsen av at vi ikke er så mange. Når industrien anbefaler oss å bli mer strømlinjeformet, må den i det minste la oss få sakene samtidig som de formelle instansene, som har større ressurser. Det er klart, i motsetning til det Solbu og Skattebøl sier, at industriens problemer med å komme i gang kan løses ved at Allmennmedisinsk forskningsutvalg tilsendes forespørselen samtidig med Legemiddelverket og etikkomiteen. Og hvorfor skulle dere ikke det? Det krever ikke mer en ekstra kopi og et lite oversendelsesbrev.
Det undrer oss at industrien gjør et nummer av det lille gebyret som betales til utvalgets slunkne kasse – vi som gjør evalueringen har til nå gjort det ubetalt. 8 000 kroner er en ørliten brøkdel av kostnadene ved de prosjektene som presenteres. Skulle det nå vise seg at vår saksmengde øker ved at vi samarbeider mer, må vi komme tilbake til finansiering av vår virksomhet. En annen og enda viktigere sak på økonomiområdet er følgende: Vi synes det kunne være helt betimelig, som gjenytelse for allmennpraktikeres betydelige innsats, at for eksempel 1 % av en studies totalbudsjett ble bevilget til et industriuavhengig allmennmedisinsk forskningsfond. Sentralstyret i Legeforeningen er oppfordret til å ta opp også denne siden ved vårt fremtidige samarbeid med industriens organer.
