Alt kan sees fra forskjellig ståsted. Så også hensiktsmessigheten ved og innretningen av en henvisningsordning. Det er vanskelig både å ha et system som baserer seg på allmennpraktikeren som portvakt og fri tilgang til spesialist for den enkelte pasient. Spørsmålet som må stilles er om den avtalte ordning hindrer pasienter i å få nødvendige spesialisthelsetjenester innenfor det offentlig finansierte systemet. Jeg mener svaret på det er nei.
Det er riktig at den avtalte ordning ikke er 100 % sammenfallende med den skisse som Aplf og PSL ble enige om i januar 1999. Den avviker ved at spesialisten istedenfor å sende en tilbakemelding til allmennlegen etter hver konsultasjon kan gjøre det en gang i året og dermed få en ny henvisning dersom pasienten er avhengig av fortsatt spesialistbehandling. Dette vil ivareta pasientenes interesse.
Jeg er enig med Kjell Gisholt i at landsstyret ikke har behandlet som egen sak skissen til henvisningsordning. Den har imidlertid ligget med som grunnlagsmateriale i landsstyrets behandling av fastlegeordningen. Det må også være grunn til å anta at det landsstyrevedtaket fra oktober 1999 som det henvises til i Gisholts innlegg, og som var fremsatt av Gisholt, ikke er i strid med den skissen til henvisningsordning som Gisholt selv var med på å lage i januar samme år.
