Etter planen skulle Norsk selskap for allmennmedisin (NSAM) hatt ferdig et nytt handlingsprogram med retningslinjer for forebygging av hjerte- og karsykdommer. Men pengemangel har satt en stopper for prosjektet.
Svikter sitt ansvar
– Det vil koste rundt 800 000 kroner å utgi handlingsprogrammet som en egen veileder, men dette er penger som NSAM ikke har, og som vi ikke klarer å skaffe gjennom offentlige kanaler, sier Irene Hetlevik, lederen for referansegruppen i NSAM som har arbeidet med de nye retningslinjene, der livsstilsbehandling er et sentralt tema.
Arbeidet med retningslinjene, som skulle vært trykt og distribuert i fjor, er en oppfølging av handlingsprogrammene for høyt blodtrykk fra 1986 og 1993. Hittil har NSAM publisert retningslinjene i flere artikler i Tidsskriftet (1–4), og de er også lagt ut på Internett (5).
– Det er vel og bra å skrive artikler til Tidsskriftet, men i legehverdagen trenger man også hefter og veiledere til å ha på skrivebordet, sier Hetlevik.
NSAM har søkt om økonomisk støtte fra Statens helsetilsyn, Statens legemiddelverk, Rikstrygdeverket og den hittil statseide legemiddelgrossisten Norsk Medisinaldepot, men overalt er man blitt møtt med tommelen ned.
– Det har ikke være mulig å skaffe penger til trykking og utsending, selv om alt arbeidet ville ha blitt gjort gratis. Planene for et hefte er derfor lagt på is, sier Irene Hetlevik, som kaller det ansvarsfraskrivelse at offentlige instanser ikke kan avse midler til dette arbeidet: – At det ikke finnes støtteordninger, betyr i realiteten at det offentlige svikter sitt ansvar for fagutvikling, sier hun.
– Har NSAM vurdert å gå til industrien?
– Det er uaktuelt. Bindinger til industrien kan påvirke det faglige innholdet i retningslinjene, noe som vil svekke NSAMs troverdighet. Et viktig prinsipp er at handlingsprogrammet skal være basert på frivillig innsats, og utarbeidet uavhengig av industrien, sier Hetlevik.
Ny ordning
Assisterende helsedirektør Bjørn-Inge Larsen berømmer NSAMs faglige initiativ, samtidig som han beklager pengemangelen i det offentlige systemet.
– Statens helsetilsyn har som mål å styrke kunnskapsgrunnlaget for helsetjenestene, derfor er det ønskelig at leger og fagmiljøer engasjerer seg i arbeid med retningslinjer og standarder, sier Larsen.
Han opplyser at Helsetilsynet går inn for å etablere et nytt nettverk for helsetjenestekompetanse, en ordning som skal sikre finansiering og gjennomføring av prosjekter knyttet til fag- og metodeutvikling. Planen er å opprette nettverket i tilknytning til den forestående helseforvaltningsreformen.
– Hva kan du råde NSAM til nå?
– NSAM er ikke alene om å mangle penger, men inntil vi får et bedre system, er det beste å utnytte mulighetene som finnes på Internett. Like viktig er det å få økt bevisstgjøring og debatt om både premissene og behovene for kunnskapsutvikling i helsevesenet. Innspillene fra NSAM og allmennlegemiljøet er derfor svært positive, sier Bjørn-Inge Larsen.
