Kirurgisk profylakse ved arvelige sykdommer
Familiær diffus magesekkreft er en sjelden, autosomal dominant tilstand (N Engl J Med 2001; 344: 1904–9). Bærere har 75 % risiko for å utvikle kreft i magesekken, og dette skjer ofte tidlig i livet. Fem asymptomatiske bærere valgte å fjerne magesekken kirurgisk, selv om biopsier tatt ved gastroskopi var negative. Hos alle fant man etter operasjonen små områder med kreftceller i preparatet, og man regner med at inngrepet var livreddende. Selv om dette er en sjelden tilstand, kan funnene overføres til andre arvelige kreftsykdommer der muligheten for kirurgisk profylakse er til stede.
Dødelighet av spiseforstyrrelser i Danmark
Den hittil største undersøkelsen av dødelighet ved spiseforstyrrelser er gjennomførst i Danmark (Ugeskr Læger 2001; 163: 3476–80). Hele 2 763 pasienter ble fulgt i ca. ti år. Over 8 % av deltakerne døde i løpet av denne tiden, og standardisert mortalitetsratio var signifikant høyere enn for bakgrunnsbefolkningen i alle aldersgrupper. Særlig høy relativ dødelighet fant man i aldersgruppen 25–29 år, på hele 14,9. I 42 % var spiseforstyrrelse oppgitt som dødsårsak.
Antibiotika i EU
Svenske forskere har laget en oversikt over salg av antibiotika utenfor sykehus i 15 EU-land (Lancet 2001; 357: 1851–3). Ikke uventet varierte forbruket sterkt, regnet i antall døgndoser per innbygger per år. Frankrike og Spania brukte over 30, mens både Nederland, Sverige og Danmark lå på rundt ti døgndoser. I 11 av landene var bredspektret penicillin mest brukt av alle former for antibiotika, og i Spania stod disse for hele 56 % av salget. Forfatterne hevder at de store forskjellene mellom landene ikke kan skyldes ulik frekvens av bakterielle infeksjoner.
Effekt av folsyretilsetning
Inntak av minst 400 mg folsyre daglig i perioden rundt befruktning og i løpet av de første svangerskapsmånedene, har vist seg å redusere risikoen for nevralrørsdefekt hos barnet (JAMA 2001; 285: 2981–6). Fra januar 1998 har tilsetting av folsyre i enkelte matvarer vært påbudt i USA. En studie basert på tall fra fødselsregistrene før og etter tyder på at påbudet har hatt effekt. Forekomsten av nevralrørsdefekter ble redusert fra 38 til 30 per 100 000 fødte barn. Imidlertid kan man ikke sikkert hevde at denne reduksjonen skyldes tilsetting av folsyre i matvarer alene.
