Tom Bergan
19. juli 2001 døde professor og overlege Tom Bergan, 61 år gammel. De siste tre årene kjempet han mot kreftsykdom og alle i hans omgivelser var imponert over hans utholdenhet. Tom var en anerkjent forsker innen medisinsk mikrobiologi og vel kjent for sin aktivitet i internasjonale organisasjoner.
Han avla medisinsk embetseksamen ved Universitetet i Oslo i 1966, etter å ha studert ett år i Zürich. Allerede i studietiden orienterte han seg mot forskning og la inn et studieopphold ved universitetet i Rochester, USA og oppnådde en Master of Science-grad. Etter embetseksamen ble han ansatt som stipendiat ved Kapt. W. Wilhelmsen og frues bakteriologiske institutt, Rikshospitalet/Universitetet i Oslo. I 1972 forsvarte han den medisinske doktorgrad på emnet Bacterophage typing of Pseudomonas aeroginosa. Senere ble hans hovedinteresse antibiotikaforskning og han gjorde viktige studier over hvordan antibiotika fordeles i kroppen, nedbrytes og utskilles – kunnskap som er svært viktig i behandlingen av infeksjonssykdommer. Hans forskerinnsats resulterte i flere hundre vitenskapelige artikler i anerkjente internasjonale tidsskrifter.
Tom arbeidet som 1. amanuensis i medisinsk mikrobiologi i Tromsø fra 1973. I 1975 var han tilbake i Oslo som dosent og senere som professor i farmasøytisk mikrobiologi ved Universitetet i Oslo og som overlege i bistilling ved Mikrobiologisk avdeling, Aker sykehus. I to år var han også professor i mikrobiologi ved Universitetet i Singapore. Fra 1993 var han tilbake der han startet sin karriere, ved Mikrobiologisk institutt, Rikshospitalet, som overlege og professor.
Ingen andre har gjort en så stor innsats i det internasjonale organisasjonsliv for mikrobiologi og infeksjonsmedisin som Tom. Dette medførte en stor reiseaktivitet og det er få steder i verden som han ikke har besøkt. Størst innsats gjorde han i International Society for Chemotherapy hvor han de siste fire år var president. Han avsluttet med verdighet sin presidenttid få uker før han døde. Også nasjonalt var han aktiv og han satt som formann i Norsk forening for mikrobiologi i perioden 1991–94.
Ved å redigere lærebøker, skrive kapitler i lærebøker og populærvitenskapelige artikler, arrangere symposier og holde forelesninger formidlet Tom sin store kunnskapsmengde innen mikrobiologi, antibiotika og infeksjonssykdommer.
Vanskelige oppgaver lot Tom seg ikke skremme av og han tok på seg å være den norske representanten i gruppen som lette etter influensavirus hos ofre for spanskesyken som ble begravet på Svalbard. Videre ble han som engasjert og kunnskapsrik fagmann, benyttet av Verdens helseorganisasjon, Helsedirektoratet og Utenriksdepartementet.
I tillegg til fagmennesket Tom, vil alle vi som hadde gleden av å arbeide sammen med ham også huske medmennesket Tom. Han var alltid blid og hyggelig og viste omsorg og sjenerøsitet. Dette var også fremtredende i hans forhold til sin ektefelle Bodil, og døtrene Siri, Tanja og Marit. Han etterlater seg et tomrom i norsk medisin som ingen kan fylle, fordi hans virke var så knyttet til hans person. Vi har mistet en særpreget medarbeider og venn og våre tanker går til Bodil og familien.
På vegne av alle hans kolleger ved Rikshospitalet og Universitetet i Oslo
