Siri Næss er psykolog og en av pionerene i norsk livskvalitetsforskning. I boken gjør hun opp status for denne forskningen, både med hensyn til begrepsavklaring, forskningsmetoder og de viktigste empiriske funnene som foreligger. En forkortet versjon er nylig publisert i Tidsskriftet (1).
Boken er lettlest, klar og ryddig. Én litteraturhenvisning (s. 43) fant jeg ikke igjen i referanselisten, men ellers ser jeg ikke spesielle skjønnhetspletter. Forfatteren fortjener honnør ikke minst fordi hun redegjør eksplisitt for sitt ståsted i de mange verdivalg som reiser seg i livskvalitetsforskningens kjølvann. Hun argumenterer godt for at i den skogen av definisjoner som har vokst opp de siste årene, bør man konsekvent holde seg til livskvalitet som et personlig, subjektivt konsept med affektive og kognitive dimensjoner. I lys av hennes gode argumenter for dette synet, er jeg (2) fortsatt overrasket over at hun ikke koster på seg et krassere oppgjør med de mange medisinske forskere som har tilranet seg ordet ”livskvalitet” og bruker det på allehånde andre måter.
Boken anbefales for alle som vurderer å starte eller slutte seg til et prosjekt – stort eller lite – der vurdering av pasienters livskvalitet inngår, og for alle som vil forholde seg aktivt til resultatene av slik forskning.
Torgeir Bruun
Wyller
Medisinsk klinikk
Aker sykehus
