Hvilke sammenhenger finnes mellom kroppsarbeid og overvekt?

Kroppsarbeid, kroppsmasseindeks og andre risikofaktorer

Tabell 1 viser gjennomsnittsverdiene for de målte variablene i 40-åringsundersøkelsene 1985 – 94 og i HUNT95. Blant menn i 40-åringsundersøkelsene var kroppsmasseindeks og triglyseridnivå lavest ved lett kroppsarbeid. Både glukose og hvilepuls lå lavest hos de stillesittende, men triglyseridnivået viste ikke tendens til å stige med grad av kroppsarbeid (tab 1). Hos menn i HUNT95 var bildet et annet. Her lå kroppsmasseindeks og midjeomkrets lavest blant menn som hadde lett eller moderat tungt kroppsarbeid og høyest ved sittende arbeid (tab 1). Videre økte nivået av HDL-kolesterol, og glukose-nivået sank, med graden av kroppsarbeid hos menn i HUNT95 (tab 1).

Blant kvinnene økte kroppsmasseindeks med graden av kroppsarbeid. Dette gjaldt både i 40-åringsdataene og HUNT95 (tab 1). Blant kvinnene var hovedtendensen at også de øvrige risikofaktorene økte ved økende kroppsarbeid (tab 1). Unntak var glukose og HDL-kolesterol hos kvinner i HUNT95.

Figur 1 viser utviklingen for kroppsmasseindeks ved ulike grader av kroppsarbeid i tiden fra 1974 – 76 til 1995 – 97. Data er hentet fra de tre hjerte- og karundersøkelsene i 1970- og 1980-årene, fra 40-åringsundersøkelsene i 18 fylker 1985 – 89 og 1990 – 94 og fra HUNT95. I alle datasettene ble aldersgruppen begrenset til 40 – 42 år. Blant menn var hovedtendensen gjennom hele perioden at lett kroppsarbeid var forbundet med lavest kroppsmasseindeks (fig 1a). Tungt kroppsarbeid var forbundet med de høyeste nivåene for kroppsmasseindeks hos menn, med unntak for første runde med hjerte- og karundersøkelser 1974 – 76 og HUNT95, hvor forskjellene ikke nådde statistisk signifikans i aldersgruppen 40 – 42 år (fig 1a).

Figur 1   a) Kroppsmasseindeks ved stillesittende arbeid og ved lett, moderat tungt og tungt kroppsarbeid, justert for røyking og for mosjon i fritiden. Menn i alderen 40 – 42 år, som deltok i norske helseundersøkelser 1974 – 97. Resultater av variansanalyse. b) Kroppsmasseindeks ved stillesittende arbeid og ved lett, moderat tungt og tungt kroppsarbeid, justert for røyking og for mosjon i fritiden. Kvinner i alderen 40 – 42 år, som deltok i norske helseundersøkelser 1974 – 97. Resultater av variansanalyse

Hos kvinner økte kroppsmasseindeks med økende grad av kroppsarbeid i alle de aktuelle undersøkelsene. Økningen var mindre i HUNT95 enn i de øvrige undersøkelsene (fig 1b).

Tabell 2 viser resultatene av logistisk regresjon, med overvekt (kroppsmasseindeks lik eller over 27 kg/m²) som avhengig variabel i data fra 40-åringsundersøkelsene 1985 – 94. Hos kvinner var det klart økt forekomst av overvekt ved økende grad av kroppsarbeid. Også hos menn viste 40-åringsdataene at kroppsarbeid var forbundet med en liten, men statistisk signifikant økt forekomst av overvekt.

Separat analyse for 40-åringer som ikke mosjonerte i fritiden, viste imidlertid at menn i denne gruppen ikke hadde økt forekomst av overvekt ved kroppsarbeid (Oddsratio 0,98 (95 % konfidensintervall 0,95 – 1,01)). Tilsvarende analyse i 40-åringsdataene ble gjort separat i tre grupper av fylker, ut fra hvor utbredt kroppsarbeid var. Hos menn var det ingen forskjell i kroppsmasseindeks etter graden av kroppsarbeid der tyngre arbeid var mest vanlig. Dette gjaldt Sogn og Fjordane (1990 og 1993), Oppland (1986, 1991 og 1994) og Nord-Trøndelag (1989 og 1992).

Tabell 3 viser resultatene av logistisk regresjon i HUNT95, i tre grupper etter utdanning. Hos menn var kroppsarbeid inverst forbundet med overvekt ved alle nivåer for utdanning. Hos kvinner var kroppsarbeid forbundet med økt forekomst av overvekt i gruppene med kort og middels lang utdanning, mens en slik sammenheng ikke var til stede hos de høyest utdannede kvinnene.

Tabell 3 viser for øvrig at røyking var sterkere forbundet med kroppsmasseindeks ved lav enn ved høyere utdanning.

Analyse i HUNT95 separat i aldersgruppene 20 – 34 år, 35 – 49 år og 50 – 64 år viste ingen forskjell i kroppsmasseindeks med økende kroppsarbeid hos menn i alderen 20 – 34 år (ikke vist).

Kroppsarbeid, overvekt og helse

Det var tydelige forskjeller mellom 40-åringsdataene og HUNT95 når det gjaldt sammenheng mellom kroppsarbeid, kroppsmasseindeks og andre metabolske risikofaktorer. Forskjellen var tydeligst hos menn. Den var imidlertid til stede også hos kvinnene, i form av mindre økning i kroppsmasseindeks og mindre endring for andre metabolske risikofaktorer ved økende grad av kroppsarbeid i HUNT95, sammenliknet med 40-åringsdataene. Det at mønsteret for risikofaktorer og kroppsarbeid varierte med geografi, er i samsvar med Seven Countries-studien fra 1950-årene (1). Forskjell mellom by og land har vist seg å henge sammen med yrke (16).

Nivåene for triglyserider, HDL-kolesterol og glukose fulgte ikke konsekvent samme mønster, når kroppsmasseindeksen steg med økende grad av kroppsarbeid. Dette kan forklares med at arbeidet førte til mer muskulatur dess tyngre det var. Uansett kroppsvekt sørger arbeid for økt forbrenning, og dette påvirker de metabolske prosessene. I finske beregninger av energibalansen, bygd på den samme informasjonen om kroppsarbeid som vi har i Norge, ble sittende arbeid vurdert til å øke energiomsetningen med en faktor 1,5 i forhold til hvile, mens lett, middels tungt og tungt kroppsarbeid ble vurdert til å øke omsetningen henholdsvis 2,5 ganger, tre ganger og fire ganger (11).

Hos menn i 40-åringsundersøkelsene var det ingen stigning i kroppsmasseindeks ved økende kroppsarbeid i undergruppen som var fysisk inaktive i fritiden. Det er biologisk sannsynlig at vi her står overfor en interaksjon: fysisk aktivitet gjennom jobben har en helt annen betydning når alternativet er minimal fysisk aktivitet, til forskjell fra situasjonen når kroppsarbeid kommer i tillegg til annen, og kanskje tyngre mosjon i fritiden. Vi har imidlertid ikke sett dette belyst i tidligere arbeider om dette emnet.

Kroppsarbeid og utdanning

Utviklingen for kroppsarbeid bidrog ikke umiddelbart til å forklare den nedgangen kvinnenes vekt viste fra 1960-årene til 1980-årene (10, 13, 17). Økende yrkesdeltakelse utenfor hjemmet i tid falt sammen med økning i stillesittende arbeid på bekostning av lett kroppsarbeid (13, 17). Det kan ligge en metodesvakhet her. Dobbeltarbeidende kvinner har svart at de satt stille, ut fra sin betalte jobb, mens kroppsarbeid hjemme ikke kom med i dataene.

Det kan imidlertid også hende at kvinnene som i 1970- og 1980-årene gikk ut i betalt arbeid, i mange tilfeller fikk et sosialt løft fra manuelt til ikke-manuelt arbeid, svarende til kategoriene ”blå og hvit snipp” i litteraturen om sosiale ulikheter. Det er påfallende at kvinner med stillesittende arbeid konsekvent hadde lave nivåer for kroppsmasseindeks, og lave nivåer også for andre risikofaktorer, til tross for at utdanningsnivået ikke var spesielt høyt (13). Dette er i tråd Helsinki Heart Study, som viste at både totalkolesterolnivå, blodtrykk, røyking og kroppsmasseindeks lå lavere ved skrivebordsarbeid enn ved manuelt arbeid, også i grupper med lav utdanning (18).

Menn med sittende arbeid hadde klart det høyeste utdanningsnivået, og andelen med høy utdanning avtok markert med økende grad av kroppsarbeid (13). Det er dokumentert at både serumlipidverdier og andel med fedme står i inverst forhold til utdanning (9, 10, 19). Ut fra dette ville vi vente at menn med sittende arbeid hadde de laveste andelene med overvekt og de helsemessig gunstigste verdiene for alle de metabolske risikofaktorene som ble målt. Når dette ikke var tilfellet, kan det skyldes at kroppsarbeidet har hatt en vektreduserende virkning.