Det er betryggende å lese at representanter for Spesialitetskomiteen og Norsk gynekologisk forening er enige med undertegnede når det gjelder innholdet i det jeg kaller hårreisende utsagn. At foredragsholdere fremmer kontroversielle synspunkter, som igjen skaper diskusjon, er jeg en stor tilhenger av. Også fra et pedagogisk synspunkt vil det være en fordel å aktivisere tilhørerne. Men å tro at utdanningskandidater, med ulik fartstid, skal tore å tale den fremste ekspertisen midt imot, blir dessverre litt for naivt. Mitt forslag til løsning er å inkludere en generell gynekolog i gjennomføringen av hvert obligatoriske kurs. Slik kan man få de diskusjonene Oddvar Sviggum & Bjørn Backe finner å være et helt riktig element i de obligatoriske kursene. Forslaget ble på forsommeren oversendt til Spesialitetskomiteen for fødselshjelp og kvinnesykdommer. Av Sviggum & Backes svar synes jeg å lese mellom linjene at dette kanskje ikke er et umulig forslag?
Jeg stiller meg derimot undrende til at Norsk gynekologisk forening ikke vil kommentere min påstand om at det stadige søkelys på subspesialisering leder til sentralisering. I mitt forrige innlegg argumenterte jeg for at generelle gynekologer kan ivareta kvinners totale behandlingstilbud bedre enn grenspesialister. Jeg avsluttet mitt innlegg med to spørsmål til Norsk gynekologisk forening. Disse gjentar jeg en gang til: Er det denne utviklingen vi vil ha innen faget vårt? Er det et slikt behandlingstilbud vi vil gi til kvinner bosatt i og omkring de mange småbyene vi har i Norge?
