Med min mors sykehistorie vedrørende hennes lårhalsbrudd i friskt minne vakte artikkelen om osteosyntesesvikt etter operasjon for lårhalsbrudd i Tidsskriftet nr. 21/2001 (1) min interesse. I artikkelen konkluderes det med en anbefaling om bruk av 6,5 mm skruer fremfor 4,5 mm skruer basert på forfatternes retrospektive studie. Selv om jeg ikke er ortopedisk kirurg og ikke kjenner til de refererte studier, ønsker jeg å kommentere valg av studiedesign og konklusjon.
Retrospektive studier er nyttige for å kvalitetssikre praksis og generere hypoteser for fremtidige studier. Dessverre har en restrospektiv studie ingen kontroll på utenforliggende faktorer som påvirker resultatene av studien (konfunderende faktorer). Dette kan oppnås i en randomisert kontrollert studie. At randomiserte kontrollerte studier lar seg gjennomføre for den problemstilling som her er reist, viser den refererte metaanalysen som omfatter 25 studier.
I artikkelen mangler det opplysninger som er vesentlige for å tolke resultatet. Jeg mener det burde være informasjon om konsekvensene av mulige endringer i rutiner eller utskifting av operatører i de to årene studien skjedde. I en prospektiv studie vil man kunne ta høyde for og planlegge omkring slike faktorer.
Videre er det ikke gjort rede for hvorfor man skiftet type skruer på gjeldende tidspunkt. Det er heller ikke gjort rede for årsakene til reoperasjon. Det kan være skjevfordeling av f.eks. postoperative infeksjoner, medikamentell behandling og fall som ikke er relatert til den type skruer som er brukt.
I den andre perioden i oppfølgingen, fra 100 til 180 dager, vistes ingen forskjell mellom gruppene. Dette kan være en indikasjon på at årsakene til osteosyntesesvikt de første 100 dagene kan ha vært andre enn at skruene var av forskjellig type.
Etter min vurdering gir den omtalte studien ikke grunnlag for å endre praksis, men å gjøre en vel gjennomført randomisert kontrollert studie.
