I Tidsskriftet nr. 26/2001 retter Birger Valen søkelyset på luksasjon etter hofteprotesekirurgi (1). Vi berømmer hans arbeid, som på en fin måte viser hvordan man i et sykehus kan gjøre studier med mer detaljinformasjon enn det som er mulig i et nasjonalt register.
I diskusjonen sier han: ”Registrering av luksasjoner er mangelfull da denne komplikasjonen ikke blir registrert i hofteregisteret.” Denne påstanden må nyanseres. I Nasjonalt Register for Leddproteser registreres reoperasjoner, deriblant reoperasjoner pga. luksasjoner. Reoperasjon er definert som operasjon der protesedeler settes inn, tas ut eller byttes. En ev. reoperasjon er et sikkert og veldefinert mål på kvaliteten av hofteprotesekirurgi, noe som er nødvendig for nasjonale registre. Vi har holdepunkt for at vi får registrert 95 % av alle reoperasjoner (1), og registeret inneholder nå opplysninger om 77 237 hofteproteseoperasjoner, hvorav 11 528 er reoperasjoner og 971 av disse er reoperert pga. luksasjon.
De siste årene har det vært en økning i reoperasjoner hvor luksasjon er årsak (2). Luksasjon som årsak til reoperasjon utgjorde i 1988 2,8 % av reoperasjonene, i 1998 var andelen økt til 12,5 %. Denne økningen har vært sammenfallende med økende bruk av 28 mm leddhode istedenfor 32 mm på modulære proteser. Et naturlig spørsmål til Valen vil derfor være: Fant han forskjell i luksasjonsrisiko mellom 28 mm og 32 mm leddhode ved bruk av ITH-protesen i Haugesund? Vi er i ferd med å sluttføre en studie hvor luksasjonsproblemet og hodestørrelsens innflytelse på dette belyses med registerdata fra hele Norge. Resultatene vil bli meddelt de ortopediske kirurger så snart de foreligger.
I en tidligere analyse av diagnosens betydning for holdbarheten av hofteproteser kunne vi påvise at pasienter som hadde hoftebrudd eller hofteleddsdysplasi med totalluksasjon som primærdiagnose, hadde større risiko for reoperasjon for luksasjon enn andre pasientgrupper (3).
