Vår korte kommentar bygger på artikkelen til Mukherjee og medarbeidere (1) og de originale publikasjonene (2, 3), samt tilleggsdata som er mindre kjent (4). Vi summerer kort følgende:
I både CLASS-studien (2) og VIGOR-studien (3) er det en reduksjon i gastrointestinale bivirkninger, men ingen reduksjon i totalt antall bivirkninger. Ergo: Når forekomsten av e…n type bivirkninger er redusert, er forekomsten av andre økt. En av de typer bivirkninger som øker er – som vi helt korrekt har anført i vår kommentar – de kardiovaskulære. Økningen er signifikant i VIGOR-studien, men ikke i CLASS-studien.
Sudbø er kanskje ikke klar over følgende: De publiserte data fra CLASS-studien (2) er ikke komplette. Publikasjonen inneholder data fra de første seks måneder, mens det foreligger data også etter ca. ett år. Publisert forekomst av alvorlige bivirkninger i CLASS-studien er 4,3 % og 4,2 % (celecoxib og tradisjonelle ikke-steroide antiinflammatoriske midler), for hele materialet 6,7 % og 5,8 %. Tendensen til overhyppighet av bivirkninger forsterkes med tiden i denne studien, på samme måte som i VIGOR-studien.
”Kontrollgruppen” Sudbø refererer til, omtales i artikkelen i JAMA (1). Om man kan gjøre en pasient-kontroll-studie på dette grunnlag, kan selvsagt diskuteres. Artikkelen har vært gjennom den vanlige granskningsprosess i JAMA, og resultatene er blitt funnet publiseringsverdige. Kritikk må i så fall rettes mot JAMA og ikke oss.
Sudbø mener til slutt at det er grunn til å være på vakt mot kardiovaskulære og nefrotoksiske bivirkninger av COX-2-hemmere – noe vi er helt enige i.
Budskapet vårt er at det i to store kliniske studier er vist at celecoxib og rofecoxib totalt sett gir like hyppige bivirkninger som tradisjonelle ikke-steroide antiinflammatoriske midler. Vi mener dette ikke er kommet tydelig nok frem i omtalen av disse legemidlene.
