Selv om det er stor mangel på organer innen transplantasjonsmedisin, kan det gå mange år før myndighetene vil legalisere kliniske forsøk med xenotransplantasjon.
I tråd med Europarådet
Regjeringen vil forlenge det midlertidige forbudet mot xenotransplantasjon, som ble vedtatt av Stortinget i 1999. Bakgrunnen for forbudet var de etiske, samfunns- og sikkerhetsmessige dilemmaene som slik behandling reiser. Ikke minst gjelder dette problemene knyttet til organavstøtning og infeksjonsrisiko, som er de viktigste hindringene for å kunne gjennomføre vellykkede xenotransplantasjoner (1).
Stortinget vedtok at forbudet skulle opphøre 1. januar 2003, såfremt det ble avløst av en endelig lov om regulering av xenotransplantasjon. Helseminister Dagfinn Høybråten (KrF) ønsker imidlertid mer tid til å utarbeide forslag til en permanent juridisk regulering.
Xenotransplantasjonsutvalget, som avgav innstilling i fjor sommer, vil åpne for kliniske forsøk med overføring av biologisk materiale fra dyr til mennesker, men utvalget påpeker at slik praksis må underlegges streng lovregulering (2, 3).
Helsedepartementet påpekte at regjeringens holdning er i tråd med Europarådets anbefalinger om et midlertidig forbud mot xenotransplantasjoner i påvente av en internasjonal avtale om regulering av dette feltet. Endelige anbefalinger fra Europarådet på dette feltet vil ventelig tidligst foreligge i siste halvdel av 2002.
