Antall godkjente spesialister øker i sykehusfagene, viser tall fra fjoråret. Illustrasjonsfoto
Det ble gitt 801 nye spesialistgodkjenninger i 2001 (753 personer, hvorav 686 fikk sin første godkjenning i 2001). Hvis man trekker fra de konverterte spesialistgodkjenningene for 2000 (330) og 2001 (241), er tallene henholdsvis 523 og 560, altså en økning på 37 spesialister (7 %) godkjent etter norske spesialistregler. Tallet for 1999 var 436.
Det er konverteringer i 30 forskjellige spesialiteter, mens 13 spesialiteter er uten konverteringer i 2001. Av disse er det to spesialiteter det ikke er noen spesialistgodkjenninger i i 2001 (barnekirurgi og klinisk nevrofysiologi). Hvis man trekker fra godkjente spesialister i allmennmedisin og samfunnsmedisin for de to årene, får man 409 nye spesialister i sykehusfagene i 2000 og 467 nye spesialister i sykehusfagene i 2001 godkjent etter norske regler. Tallet for 1999 var 325. For sykehusspesialitetene er det dermed en økning på 60 fra 2000 til 2001, dvs. en økning på 14,2 %.
Antall godkjente spesialister etter norske spesialistregler i allmennmedisin i 2001 er 88 mot 111 i 2000. I 1999 var tallet 108. Det har vært en viss reduksjon i antall godkjente spesialister i allmennmedisin etter norske regler siden 1995–96. Antall godkjente spesialister etter norske spesialistregler i samfunnsmedisin er fem i 2001. I 1999 og 2000 var tallet tre. Fra samfunnsmedisin ble opprettet som spesialitet i 1984 frem til 1998 ble det i snitt godkjent ca. 39 spesialister per år. Deretter har det vært i snitt godkjent fem spesialister i samfunnsmedisin hvert år.
422 allmennleger fikk fornyet spesialistgodkjenningen i 2001 mot 517 i 2000.
Konverterte spesialistgodkjenninger
Av de 241 som har fått konvertert sin spesialitet fra andre land, er 209 fra andre nordiske land, mens 32 er fra EØS-land utenfor Norden. De aller fleste (123) er fra Sverige og 61 er fra Danmark, 21 fra Island og fire fra Finland. De 32 fra land utenfor Norden er 28 fra Tyskland, to fra Nederland, en fra Italia og en fra Storbritannia.
Sammenliknet med 1999 og 2000 har antall konverterte spesialistgodkjenninger minket i 2001. Fra andre nordiske land ble 366 konvertert i 1999, 258 i 2000 og 209 i 2001. Fra øvrige EØS-land var tallene 90 i 1999, 72 i 2000 og 32 i 2001.
De fleste konverterte spesialistgodkjenninger i 2001 er i fagene allmennmedisin (72), indremedisin (21), generell kirurgi (18), ortopedisk kirurgi (18), anestesiologi (17), fødselshjelp og kvinnesykdommer (15) og psykiatri (12).
Relativt sett er antallet høyest i ortoped-isk kirurgi (78 %), allmennmedisin (45 %), øre-nese-halssykdommer (44 %), hud- og veneriske sykdommer (43 %), generell kirurgi (42 %), anestesiologi (40 %), urologi (40 %) og fødselshjelp og kvinnesykdommer (39,5 %).
Gjennomsnittsalder
De godkjente spesialistene i 2001, godkjent etter norske regler, var gjennomsnittlig 42,6 år for hoved- og grenspesialitetene (42,0 år ved første godkjenning), 42,2 år for hovedspesialitetene og 43,5 år for grenspesialitetene. De som har konvertert spesialiteten til norsk godkjenning er i snitt 47,1 år.
Ved å trekke ut de som har brukt under fem år og de som har brukt over 15 år fra autorisasjon til spesialistgodkjenning, og bare basere beregningen på de med sin første spesialistgodkjenning i 2001, blir gjennomsnittsalderen 39,4 år.
«Utdanningstid»
Data som viser den reelle utdanningstid den enkelte har på sin spesialistutdanning, finnes ikke. Bl.a. vil det være vanskelig å vurdere når den enkelte påbegynte spesialistutdanningen, og det er vanskelig å vurdere hvilke avbrekk det har vært underveis.
Det finnes imidlertid data for bruk av tid fra norsk autorisasjon til tidspunkt for spesialistgodkjenning. De som har fått godkjenning ved konvertering av utenlandsk spesialitet er trukket ut. De som har brukt under fem år og de som har brukt over 15 år er utelatt, og vi ser på dem som har godkjenning i sin første hovedspesialitet. Da blir gjennomsnittet 8,6 år i 2001 (8,2 år for menn og 9,0 år for kvinner).
Kjønnsfordeling
Det er fortsatt lav kvinneandel i grenspesialitetene sett under ett – 23,3 %. Grenspesialitetene under generell kirurgi: 10,3 % (tre av 29). Grenspesialitetene under indremedisin: 29,5 % (18 av 61). Totalt er kvinneandelen 32,4 % for alle nye spesialister i 2001 (1999: 26 %, 2000: 33 %). Dette omfatter også konverterte spesialistgodkjenninger.
Totalt er kvinneandelen 39,9 % for alle spesialister godkjent etter norske spesialistregler i 2001 – 17,5 % for konverteringer. Hvis man kun tar de som har fått sin første hovedspesialitet, er kvinneandelen 34,7 % inkludert konverterte.
Det er imidlertid stor forskjell i andelen kvinner mellom spesialitetene. Spesielt i kirurgiske fag er kvinneandelen fortsatt lav.
Hvis man ser på alle kirurgiske fag under ett, både hoved- og grenspesialiteter, er andelen kvinner 11 % av spesialistene (åtte av 72) godkjent i 2001 (godkjente etter norske regler og konverterte – to fra Island, ellers ingen konverterte).
Blant spesialistene godkjent i 2001 er kvinneandelen høyest i barne- og ungdomspsykiatri (90,9 %), patologi (87,5 %), hud- og veneriske sykdommer (85,7 %), geriatri (66,7 %), fødselshjelp og kvinnesykdommer (57,9 %) og arbeidsmedisin (55,6 %).
Kommentar
Det er også i år en økning i antall godkjente spesialister etter norske regler, og økningen er i sykehusspesialitetene. I 2001 ble det godkjent 560 spesialister etter norske regler, mens tallet for 2000 var 523 – en økning på 37 spesialister. Tallet for 1999 var 436.
Tallet på nye spesialister i allmennmedisin etter norske regler har vist en svakt synkende tendens de siste fem år. Også i samfunnsmedisin har det vært få nye spesialister de siste tre år. Det dramatiske fallet i antall spesialistgodkjenninger i samfunnsmedisin antas å ha sammenheng med større vekt på de kurative tjenester i kommunehelsetjenesten, endret status for leger i kommunelege I-stilling og de forskjellige økonomiske betingelser mellom kurativt og samfunnsmedisinsk arbeid.
Det er en nedgang i antall spesialistgodkjenninger ved konvertering fra annet land. Majoriteten av dem som har overført sin spesialistgodkjenning fra utlandet er fremdeles fra andre nordiske land. Det er likevel en nedgang i antall konverteringer fra andre nordiske land, hvilket kanskje er et uttrykk for bedret arbeidsmarked for leger i de andre nordiske landene.
Gjennomsnittsalderen for de godkjente spesialistene etter norske regler har vært relativt konstant på ca. 40 år ved første spesialistgodkjenning i mange år. Gjennomsnittlig tid fra autorisasjon til spesialistgodkjenning etter norske regler blir derfor også ganske konstant, ca. 8,5 år ved første spesialistgodkjenning, 8,1 år for menn og 9,0 år for kvinner.
I forhold til i 2000 er dette en nedgang på 0,5 år for menn, mens tallet er uendret for kvinner. Andelen kvinner blant de godkjente spesialister etter norske regler i 2001 er omtrent som i fjor. Av de yrkesaktive leger under 70 år i Norge, er i dag 32,5 % kvinner. Av alle som for tiden studerer medisin i Norge er 57 % kvinner. Ved opptaket av nye studenter ved norske medisinske fakulteter i 2001 var 59 % kvinner.
Informasjon og statistikk over spesialistgodkjenninger finnes på Legeforeningens nettsider: www.legeforeningen.no og i tidligere numre av Tidsskriftet (1–5).
