Vi beskriver i vår artikkel (1) resultater fra analyser av tilsendte prøver fra mor og nyfødte barn med mistanke om neonatal alloimmun trombocytopeni. Resultatene viser at denne sykdommen sannsynligvis er betydelig underdiagnostisert. Trond Markestad & Hallvard Reigstad henviser til en spørreundersøkelse blant norske neonatologer og betviler betydningen av slike antistoffer som årsak til trombocytopeni og blødning.
Det etterlyses en prospektiv studie. To slike studier er publisert. Williamson og medarbeidere (2) og vår gruppe (3) har rapportert at blodplatespesifikt alloantistoff kunne påvises hos henholdsvis 12 % og 12,1 % av HPA-1bb-gravide. Vårt prosjekt omfatter nå 33 000 kvinner i Helseregion Sør, Øst og Nord. Målet er å inkludere 100 000 kvinner i løpet av de neste to årene. I dette prosjektet blir kvinner med blodplatespesifikke alloantistoffer forløst med sectio i 36. svangerskapsuke. Det er flere grunner til at vi har valgt en slik strategi:
– Vi har vist en klar sammenheng mellom antistoffnivået i mors plasma og alvorlighetsgraden av trombocytopeni hos foster/nyfødt. Når svangerskapet avbrytes før termin, vil antistoffnivået i plasma hos noen kvinner ikke ha nådd maksimum.
– Ved planlagt avslutning av svangerskapet, kan blodbanken ha forlikelige blodplater i beredskap til barnet. Slike blodplatekonsentrat finnes vanligvis ikke lagret i noen norsk blodbank.
Resultatene viser at 40 % av de nyfødte fra mødre med anti-HPA-1a-antistoff, har blodplatetall< 35 × 10⁹/l og blir transfundert. Ett barn har fått påvist en klinisk ikke-signifikant hjerneblødning.
Det er blitt diskutert nasjonalt og internasjonalt hvorvidt de gravide skulle randomiseres til spesiell oppfølging/ikke spesiell oppfølging, men fordi kunnskapen om blødningsfare ved neonatal alloimmun trombocytopeni allerede var godt kjent, ble det ikke funnet etisk forsvarlig å gjøre en slik randomisering.
Den norske undersøkelsen vil bli stor nok til å vurdere kostnad og nytte ved de tiltak som blir gjennomført. Neonatal alloimmun trombocytopeni forekommer hyppigere enn andre tilstander som det screenes for i svangerskapet eller etter fødselen (W. Ouwehand, personlig meddelelse).
