De siste årene er mammografiscreening blitt kritisert, fordi screening medfører 30 – 60 % økt risiko for at hele eller deler av et bryst blir fjernet, uten at man vet om dødeligheten synker (1, 2). Lancet har på lederplass advart mot mammografiscreening (3).
Wang og medarbeidere gjør i Tidsskriftet nr. 2/2002 (4) rede for Kreftregisterets syn på kritikken av de randomiserte mammografistudier uten å nevne kjernen i kritikken: At data fra den ene signifikante studien (WE-studien) er hemmeligstemplet (2, 5). Kriterier for inklusjon og eksklusjon av individer og fordeling av sosioøkonomiske faktorer er helt avgjørende for utfallet av dette forsøket, men slike data er hemmelige. Gøtzsche & Olsen (2) studerte derfor aldersfordelingen i WE-studien for å teste om den var randomisert. Det var den ikke (p< 0,001).
Edinburgh-studien og HIP-studien regnes ikke lenger som randomisert (2), slik Wang og medarbeidere skriver de er (4). I sin konklusjon aner vi at Wang og medarbeidere likevel skjønner noe av kritikken om de randomiserte studiene: ”Vi innser at man kan finne forhold ved de randomiserte studiene som skaper usikkerhet” (4). Vi tror de fleste leger kan gjøre seg opp sin egen mening om hvorvidt reduksjon i dødelighet er sikker eller ikke når bare én av fem randomiserte studier er signifikant og denne ene studien er 17 år gammel og hemmeligstemplet.
Mammografiscreening medførte i de norske prøvefylkene i 1998 minst 60 % økt risiko for at hele eller deler av et bryst blir fjernet (upubliserte data fra Kreftregisteret). Kreftregisteret har i flere år benektet dette. Frøydis Langmark lovet i radioprogrammet Dagsnytt 18 at Kreftregisteret fortløpende skulle komme med alle relevante data.
Wang og medarbeidere bringer i sitt siste innlegg (4) ingen ny informasjon om den store økning i insidens som mammografiscreening medfører. De konkluderer med at stortingsvedtaket fra 1998 om å tilby offentlig mammografiscreening til alle kvinner i alderen 50 – 69 år er god helsepolitikk (4), til tross for at de ikke tør bevege seg inn på å drøfte fenomenet overdiagnostisering. Dette har store konsekvenser for den enkelte kvinne (unødvendig fjerning av et bryst) og for samfunnet (legger beslag på store ressurser). Dette er den største innvendingen mot mammografiscreening.
