Nils Kristian Johnsrud peker på et interessant behandlingstilbud, som nok også undertegnede har forsøkt (1) – dessverre ikke med samme gode resultat. Forslaget kom fra en kjent kardiolog, men jeg klarte ikke å finne overbevisende dokumentasjon for at dette skulle ha effekt ved paroksystisk flimmer hos ellers hjertefriske. Dyrestudier og enkelte mindre kliniske studier viser at magnesiummangel bidrar til økt dødelighet hos hjertesyke individer, men hva er magnesiummangel når man har et ”vanlig” kosthold (2 – 4)? Og har man hjertesykdom når man har paroksystisk supraventrikulær takyarytmi?
Jeg tror vi må se på denne tilstanden som et mulig resultat av en lang rekke ulike årsaker som kan påvirke flere mekanismer. Litt forenklet kan man vel si at forkammertakykardier er et resultat av en diskrepans mellom forkammerets anatomiske størrelse og repolariseringen i cellene, spesielt i lungevenemunningene. Jo større forkammeret er, desto mer sannsynlig er det at noen celler er repolarisert før kontraksjonen er ferdig, som f.eks. ved mitralstenose. Men også en raskere repolarisering i et forkammer av normal størrelse vil lede til premature kontraksjoner. Det er et mangfold av mekanismer som bestemmer hva som skal hende, og magnesium hører med i noen av disse, men kanskje ikke i alle?
