I Tidsskriftet nr. 4/2002 presenterte Jens Hugo Trumpy resultatene av en undersøkelse fra nevrokirurgisk avdeling, Universitetssykehuset i Nord-Norge, der 100 pasienter ble spurt om hvordan de reagerte på automatisk å få kopi av sin epikrise (1). På grunnlag av resultatene mener forfatteren at dette er et godt pasienttilbud. Det er jeg enig med ham i. Resultatene er mer overbevisende enn overraskende og bør få konsekvenser for vår epikrisepraksis. Det er vanlig at man har lett tilgang til det man eier. Epikrisen er pasientens eiendom.
De nye helselovene presiserer og gir retningslinjer for at pasienten skal være i sentrum. Da er det rett og rimelig at de automatisk får kopi av epikrisen når undersøkelsen entydig viser at de ønsker det.
En slik praksis vil etter mitt syn kvalitetssikre kjerneområdene i et lege-pasient-forhold som kommunikasjon, informasjon, pasientservice, pasienttilfredshet og videre- og etterbehandling. En redaksjonell sideeffekt kan bli strammere ordøkonomi og ”folkelig” norsk. Det er en forutsetning at epikrisen til pasienten er en kopi av den som sendes legen.
I Sykehuset Telemark har vi tilpasset epikrisen for elektronisk utsendelse. Dette innebærer bl.a. en mal med kortfattet og presis redegjørelse for sykehistorie, funn, behandling, prognose og ev. oppfølging. Vi har sluttet å sende kopi av journal med sluttnotat. I dette systemet ligger forholdene vel til rette for samtidig å postlegge en kopi til pasienten. Det handler om pasienttilfredshet.
Jeg er ikke blind for at slik epikrisepraksis kan være beheftet med betenkeligheter og motforestillinger, men jeg har vanskelig for å se de helt store problemene. En forutsetning er at epikrisen skrives av den samme pasientansvarlige legen som informerte og samtalte med pasienten ved utskrivningen.
Jeg kan ikke se at dette vil være brudd med regler eller forskrifter, men tar forbehold om at situasjonen kan være forskjellig for psykiatri. Flere bør komme med tanker og innspill om fordeler og ulemper ved at pasienten automatisk får kopi av sin epikrise.
Jeg håper undersøkelsen vil inspirere til en ny epikrisepraksis med pasienttilfredshet som styringsindikator og et målesystem for pasientservice.
Se det fra pasientens ståsted: Som pasient ville jeg satt pris på å få min epikrise i posten – uoppfordret.
