Jeg kan bekrefte at ulike avdelinger i Legeforeningens sekretariat konsulteres når tillitsvalgte utfordres på vanskelige saker i mediene. Det har også vært tilfellet i de to sakene Torgeir Haugen viser til. Like lite som alle medlemmer av Legeforeningen er enige i alt det Legeforeningen til enhver tid står for, vil alle medlemmer være enige i de syn som fremføres i mediene. De to aktuelle eksemplene er vanskelige saker hvor det er nødvendig å anvende en prinsipiell tilnærming.
P-piller til 12-åringer. Mitt budskap var å gjengi dagens rettstilstand, for å få frem at legen må foreta en konkret medisinsk vurdering. Jeg tok dermed ikke avstand til de regler Stortinget nylig har besluttet videreført, om at legen kan ta hensyn til ønske fra barn i alderen 12 – 16 år om ikke å involvere foreldrene. Dersom jeg hadde innfridd Haugens forventning om å markere at denne ordningen er uheldig og at ingen barn under noen omstendigheter bør få forskrevet p-piller før de er over 16 år (uten foreldres kunnskap), ville det bety en endring av Legeforeningens politikk. Som president legger jeg stor vekt på at slike endringer først bør gjennomføres etter en grundig demokratisk prosess internt i Legeforeningen.
Viagra til pedofilidømte innsatte. Denne saken har fått en uheldig og unyansert vinkling i mediene. Legen er omtrent blitt fremstilt som ”instrumentet” for overgrep uten at legens forutsetninger for rekvireringen fremgår. Da Legeforeningen ble bedt om å uttale seg, ville det enkleste vært å understøtte den stemning som allerede var skapt i mediene. Mitt mål var et annet: Å få frem helt sentrale nyanser som gjorde seg gjeldende i den konkrete saken og til virkninger av Viagra. I så måte var det viktig å understreke den prinsipielle rett til medisinsk behandling som også innsatte i fengsler har. Det betyr naturligvis ikke at det er rett av en lege å forskrive Viagra til en pasient dersom han bør forstå at hensikten er å benytte dette for å kunne foreta overgrep.
