Noe av det siste vi leste før vi reiste til Øst-Afrika, var to artikler i Tidsskriftet om tsetsefluen (1, 2). Da vi kom til Lake Manyara National Park i Tanzania, så vi på kartet at tsetsefluen bare fantes sør i parken, langt vekk fra området vi skulle besøke. Vår sjåfør og guide fortalte at det ikke var tsetsefluer i vårt område. Etter ganske kort tids kjøring i parken ble vi likevel angrepet av flere tsetsefluer som kom flygende inn i bilen. Vi hadde ovennevnte artikler i friskt minne og drepte samtlige fluer og unngikk å bli bitt. Vi syntes det var utrivelig og forlot parken etter kort tid. Vår sjåfør og guide fikk da opplyst av parkvokteren at tsetsefluen nylig hadde kommet i store mengder, kanskje i forbindelse med regntiden.
En tsetseflue minner om en norsk klegg, både i form, farge og oppførsel. Når den sitter stille, har den trekantet form fordi den krysser vingene i hvilestilling.
Vi har to venner som nylig ble bitt av tsetseflue uten å få trypanosomiasis. Den ene fikk imidlertid en svær allmennreaksjon, den andre en betydelig lokal reaksjon. Det virker altså som om tsetsefluen kan gi betydelige plager foruten trypanosomiasis.
Man kan ikke regne med at ambassader/reisebyråer til enhver tid er helt oppdatert når det gjelder lokal forekomst av tsetsefluer. De forekommer sporadisk i flere av Tanzanias nasjonalparker. Man bør selv skaffe seg førstehåndsinformasjon når man ankommer.
