I Tidsskriftet nr. 9/2002 og nr. 10/2002 publiseres en rekke artikler under temaet thyreoidea.
I Språkspalten vil vi rette oppmerksomheten mot terminologien benyttet ved formidling av stoff på dette fagområdet. Vi redegjør kort for omtalen av noen fagord i sentrale ordbøker og omtaler språkpraksis blant medisinere slik vi bl.a. har erfart den gjennom manuskripter innsendt til Tidsskriftet i de senere år.
Ordene eutyreoidisme, hypertyreoidisme, hypotyreoidisme er synonyme med eutyreose, hypertyreose, hypotyreose . Slik er de oppført i Øyris Norsk medisinsk ordbok og Universitetsforlagets store medisinske ordbok . De tilhørende adjektivene finnes også i par med henholdsvis endingene -oid og -ot. Det er imidlertid vanskelig å finne dem i ordbøkene. Adjektivene på hyper-/hypo- er ikke sett som egne oppslagsord. Eutyreoid er den formen som vanligvis er tatt med – den er også oppført i Tanums store rettskrivningsordbok . Eutyreot er så godt som fraværende i ordbøkene, men er oppført i Kunnskapsforlagets medisinske ordbok som alternativ form under oppslagsordet eutyreoid.
Hvordan blir så de ulike ordene brukt i praksis? Det kan synes som om endingene -isme og -oid brukes oftere sammen med forleddet hyper-: hypertyreoidisme og hypertyreoid , mens -ose og -ot foretrekkes ved hypo-: hypotyreose og hypotyreot . Men språkbruken varierer forfatterne imellom og også innen tekster skrevet av samme forfatter.
Eutyreoid , som vi kan kalle den autoriserte formen, og som ligger nærmest den angloamerikanske terminologi, later til å være lite brukt blant medisinere. Eutyreot er den som foretrekkes og som noen hevder er den dominerende formen – det ”alle” sier, og følgelig skriver. Eutyreot må dermed kunne ansees som levende ord i det norske medisinske fagspråk. I svensk har man formen eutyreotisk (etter mønsteret nevrose – nevrotisk), med en slangform eutyreot . Euthyreote er, etter treff på Internett å dømme, utbredt på tysk.
Det inntrykk av språkbruken som det her er gjort rede for, er ikke uttømmende og vil antakeligvis ikke deles av alle Tidsskriftets lesere. Vi oppfordrer dem som har utfyllende kommentarer eller divergerende oppfatninger til å komme med innlegg i Språkspalten. Vi ser frem til interessante bidrag.
