Uønskede svangerskap er et stort folkehelseproblem. I Norge utføres rundt 15 000 provoserte aborter årlig (1). For å kunne forebygge uønskede svangerskap og dermed provoserte aborter er det viktig å identifisere kvinner med økt risiko.
I Norge er selvbestemt abort innen utgangen av 12. svangerskapsuke hjemlet i abortloven av 1978 (2). Nasjonale strategier for forebygging av uønskede svangerskap og abort er utarbeidet (3). Disse strategiene har i liten grad vært konsentrert om kvinner i Norge med fremmedkulturell bakgrunn, dvs. kvinner fra land utenfor Vest-Europa, USA og Australia.
En økende andel av kvinner i fertil alder i Oslo er første- og annengenerasjons innvandrere fra slike land. Det har vært lite forskning om innvandrere som en mulig risikogruppe for provosert abort i Norge og andre vestlige land. Gjennom litteratursøk i Medline for årene 1967 – 2001 har vi funnet få publikasjoner hvor dette er omtalt (søkerordene: «induced abortion and immigration», «induced abortion and ethnicity», «induced abortion and risk factors») (4, 5). En svensk studie viste høy forekomst av abort i bydeler der det bodde mange fremmedkulturelle innvandrere (4). Det er kjent at kvinner med fremmedkulturell bakgrunn får flere barn enn norske kvinner (1, 6).
Etter at gynekologisk avdeling ved Aker sykehus og Ullevål sykehus ble slått sammen, 1.12. 1999, er nesten alle provoserte aborter hos kvinner bosatt i Oslo blitt utført på Kvinnesenteret ved Ullevål universitetssykehus. Vårt kliniske inntrykk var at svært mange abortsøkende kvinner snakket dårlig norsk og var fra land utenfor Vest-Europa, USA og Australia.
Denne studiens mål var derfor å finne ut hvor stor andel av de abortsøkende ved Ullevål universitetssykehus som var fremmedkulturelle sammenliknet med andelen fremmedkulturelle i den generelle befolkningen av kvinner i alderen 16 – 50 år i Oslo. Til sammenlikning ønsket vi å presentere andelen fremmedkulturelle blant de fødende kvinnene i Oslo.
Materiale og metode
Studiepopulasjon
Studiepopulasjonen var alle kvinner mellom 16 og 50 år bosatt i Oslo i 1999. I alt var det 132 843 kvinner i denne aldersgruppen i Oslo per 31.12. 1999. 20 637 kvinner (15,5 %) hadde fremmedkulturell bakgrunn. De største gruppene var første- eller annengenerasjons innvandrere fra Pakistan (22 %, 4 492 kvinner), det tidligere Jugoslavia (7 %, 1 466 kvinner), Sri Lanka (6 %, 1 315 kvinner), Tyrkia (6 %, 1 189 kvinner) og fra Vietnam (6 %, 1 216 kvinner). Opplysninger om antall kvinner i hver aldersgruppe etter etnisk bakgrunn ble hentet fra Statistisk kontor for Oslo kommune (7).
Kvinnene ble kategorisert etter etnisk bakgrunn som følger:
– Vestlige kvinner inkluderte kvinner fra nordiske land (Norge, Sverige, Danmark, Finland eller Island) eller andre vestlige land (EU, Sveits, USA, Canada, New Zealand eller Australia).
– Fremmedkulturelle kvinner inkluderte kvinner som selv var født eller hvor begge foreldrene var født i et annet land enn de landene som er nevnt ovenfor.
Fødende kvinner
Informasjon om antall fødende kvinner i 1999 etter etnisk bakgrunn og alder ble hentet fra Statistisk kontor for Oslo (7).
Abortsøkende kvinner
Informasjon om antall abortsøkende kvinner etter etnisk bakgrunn ble gjort på grunnlag av pasientens navn. Navnene ble kategorisert som: norske/nordiske, navn fra andre vestlige land, fremmedkulturelle eller ikke-klassifiserbare. I dataanalysen ble kategoriene gruppert som vestlig eller fremmedkulturell. Kategoriseringen av navn ble gjort retrospektivt på grunnlag av det manuelle pasientarkivet for perioden 1.12. 1999 til og med 31.3. 2000 av en av forfatterene (LBH). Informasjon om nasjonalitet eller etnisk bakgrunn innsamles ikke rutinemessig, verken i de standardiserte journalene for abortsøkende kvinner (IK-1143) eller i journalen for øvrig.
Statistisk metode
Forskjeller i andelen fremmedkulturelle blant abortsøkende og fødende kvinner sammenliknet med andelen fremmedkulturelle i den generelle kvinnelige befolkningen ble testet med khikvadrattest.
Resultater
Abortsøkende kvinner
I alt var det 1 088 kvinner abortsøkende kvinner ved Ullevål universitetssykehus i perioden desember 1999 til og med mars 2000. For 19 kvinner (2 %) var navnet ikke klassifiserbart som enten vestlig eller fremmedkulturelt. Av de 1 069 kvinnene som ble inkludert i de videre analysene, var det 262 fremmedkulturelle (24,5 %). Av de 807 vestlige kvinnene var det 753 (93 %) norske/nordiske. Fremmedkulturelle kvinner var overrepresentert blant de abortsøkende. De utgjorde 24,5 % (262/1 069), men bare 15,5 % av den kvinnelige befolkningen (forhold mellom andelene = 1,6, p < 0,05 khikvadrattest) (tab 1). Bortsett fra i gruppen < 20 år var tendensen en økende grad av overrepresentasjon av fremmedkulturelle kvinner med økende alder. I aldersgruppen ³ 40 år utgjorde de fremmedkulturelle 25,8 % av de abortsøkende og 13,8 % av den kvinnelige befolkningen (forhold mellom andelene 1,9, p < 0,05 khikvadrattest).
|
Tabell 1 Andeler (%) av kvinner med fremmedkulturell bakgrunn i 1999 blant den generelle kvinnelige befolkningen i Oslo i aldersgruppen 16 – 50 år samt blant fødende og abortsøkende kvinner. Antall i parentes
|
|
Alder
|
Generelle befolkning
|
Fødende
|
Forhold mellom andelene¹
|
Abortsøkende²
|
Forhold mellom andelene³
|
|
16 – 19
|
25,2 (2 167/8 610)
|
48,6 (36/74)
|
1,9⁴
|
35,7 (30/84)
|
1,4
|
|
20 – 24
|
19,3 (3 208/16 615)
|
51,7 (437/844)
|
2,7⁴
|
22,6 (64/282)
|
1,2
|
|
25 – 29
|
13,9 (3 948/28 306)
|
26,4 (652/2 462)
|
1,9⁴
|
20,9 (63/301)
|
1,5⁴
|
|
30 – 34
|
15,2 (3 869/25 463)
|
17,8 (518/2 918)
|
1,2
|
25,1 (52/207)
|
1,6⁴
|
|
35 – 39
|
15,6 (3 155/20 286)
|
18,3 (230/1 258)
|
1,2
|
27,8 (37/133)
|
1,8⁴
|
|
³ 40
|
13,8 (4 290/33 563)
|
18,0 (48/266)
|
1,3
|
25,8 (16/62)
|
1,9⁴
|
Fødende kvinner
Totalt var det 7 822 fødsler i Oslo i 1999. Av disse var 1 921 (24,6 %) blant fremmedkulturelle kvinner (tab1). Det er særlig i aldersgruppene < 30 år at fremmedkulturelle kvinner var overrepresentert. De utgjorde 17,4 % av den kvinnelige befolkningen, men 33,2 % av de fødende i aldersgruppene < 30 år (forhold mellom andelene = 1,9, p < 0,05, khikvadrattest). De fremmedkulturelle kvinnene utgjorde halvparten av de fødende under 25 år.
Forhold mellom induserte aborter og fødsler
Tabell 1 gir også informasjon om forekomst av fødsler sammenliknet med provoserte aborter i de ulike aldersgruppene. I aldersgruppen < 20 år var det omtrent like mange abortsøkende kvinner i løpet av fire måneder som det var fødsler i løpet av ett år. Disse tallene tyder på at flesteparten av påbegynte svangerskap ender i provosert abort i denne aldersgruppen, både blant ikke-vestlige og blant vestlige ungdommer. I aldersgruppen 20 – 24 år ser dette ut til å gjelde bare for vestlige kvinner. Blant de vestlige kvinnene i alderen 20 – 24 år var det 218 abortsøkende i løpet av fire måneder og 407 fødende i løpet av et år. Totalt sett var forholdet mellom aborter og fødsler likt blant vestlige og ikke-vestlige kvinner. Dette tyder på at en like stor andel av påbegynte svangerskap ender i provosert abort i de to gruppene.
Diskusjon
Forekomsten av både aborter og fødsler var høyere blant kvinner med fremmedkulturell bakgrunn enn blant vestlige kvinner i Oslo i alle aldersgrupper.
Feilkider
Klassifikasjonen av fremmedkulturell bakgrunn blant de abortsøkende var basert på at de hadde et fremmedlydende navn. Nordiske navn er som regel veldig forskjellige fra navn fra Pakistan og de andre landene som flesteparten av de fremmedkulturelle kvinnene i Norge kommer fra. Det kan likevel ha skjedd en feilklassifisering av navn, for eksempel ved at annengenerasjons innvandrere har nordiske navn eller på grunn av skifte av etternavn ved ekteskapsinngåelse. I studiens definisjon av fremmedkulturell skulle både for- og etternavn være fremmedlydende. Dette kan ha redusert forekomsten av feilklassifikasjon, men også økt antallet ikke-klassifiserbare kvinner fordi de hadde et norsk fornavn og et fremmedlydende etternavn etter omvendt. Fremmedkulturelle kvinner med engelsk eller spansk navn kan ha blitt feilklassifisert som vestlige. Det er liten grunn til å tro at dette er en viktig feilkilde. Andelen kvinner som ble kodet som vestlige, men ikke-nordiske, var den samme som i den generelle befolkningen (5 %).
Vår studie omfatter en begrenset tidsperiode og inkluderer relativt få abortsøkende kvinner, særlig i de eldste og yngste aldersgruppene. Studien må betraktes som en pilotstudie. Vi finner det likevel verdt å rapportere resultatene siden de kan gi grunnlag for videre studier av faktorer som påvirker abortforekomsten.
Abortregisteret i Norge er ikke personidenifisertbart og gir bare informasjon om antall aborter etter alder og fylke (1). Dette registeret gir derfor utilstrekkelig grunnlag for å identifisere grupper med høy forekomst av provosert abort, noe som er nødvendig kunnskap for målretting av forebyggende tiltak.
Tolking
Våre resultater tyder på at fremmedkulturelle kvinner oftere blir gravide enn vestlige kvinner. Dette kan skyldes at de har hyppigere samleie eller i mindre grad bruker prevensjon. Slik atferd kan være knyttet til etnisk eller religiøs tilhørighet, men også til utdanning, kunnskap og inntekt. En utdyping av mulige årsaker til forskjeller i reproduksjonsmønster er utenfor denne artikkelens hensikt.
Konklusjon
Kvinner med fremmedkulturell bakgrunn er overrepresentert både blant abortsøkende og fødende kvinner i Oslo. Den store andelen medfører språklige og kulturelle utfordringer i den forebyggende og kurative helsetjenesten. Dette har i liten grad vært erkjent.
