De 60 spesialforeningene varierer veldig i størrelse, arbeidsform, økonomi og relasjon til Legeforeningen. Noen foreninger bruker hele årsverk på aktiviteten mens andre er mest opptatt av sosiale treff. En del av dem er godt integrert i Legeforeningen mens andre er mer frittstående og ønsker å ha minst mulig med Legeforeningen sentralt å gjøre.
Magne Nylenna
– Heterogeniteten som preger spesialforeningene, gjør det vanskelig å finne fellesnevnere for aktiviteten som kan brukes for å fremme Legeforeningens faglige profil, sier generalsekretær Magne Nylenna. Da han tiltrådte i januar, la han vekt på at det var et mål for hans virke å prioritere medisinen som fag i Legeforeningen. Han vet at det ikke blir noen lett oppgave. Det står om sterke interesser, uenighet og skinnuenighet når organisasjonsledd som representerer fag og fagforening debatterer Legeforeningens fremtid (1, 2).
Kulturkollisjon
– Skal Legeforeningen lykkes med profilen utad, må vi være stolte av medisinen som fag. Den faglige tilhørigheten må erkjennes og da trenger vi en legeforening med sterkere vektlegging av medisinen som fag, mener han.
Problemet med å få fag og fagforening til å trekke i spann i Den norske lægeforening skyldes etter Nylennas syn blant annet grunnleggende kulturforskjeller mellom de to interessefeltene. Han er bekymret for den splittelsen som ofte kommer til syne mellom den faglige aktiviteten og fagforeningsaktiviteten i organisasjonen.
– Faget medisin er i sin natur elitistisk og kan ikke vedtas som flertallsforslag slik man gjør i fagforeninger. Dette fører til kulturkollisjoner, men jeg ønsker sterkt at begge sider kan forenes i en sterk legeforening, sier Nylenna.
Han ser det som en stor utfordring at organisasjonen i fellesskap greier å løfte frem de faglige aspektene ved medisinen og etterlyser arenaer der fag og fagforening kan møtes for å diskutere. – Vi må ta tilbake faget, det er viktig og diskutere hva som ligger bak ordene når vi snakker om å fremme fagutvikling. Her har Legeforeningen og spesialforeningene en sterk rolle.
Flere europeiske legeforeninger har to foreninger som jobber med standsinteresser og én som arbeider med fag. Nylenna frykter en slik utvikling.
– Hvis det vil skje i Norge, vil Legeforeningen miste sin legitimitet både som fagforening og som medisinsk fagforening, sier han.
Nylig snakket generalsekretæren på spesialforeningenes fellesmøte der det velges representanter til landsstyret. Han bad dem engasjere seg og komme med konkrete forslag som kan integrere spesialforeningene i Legeforeningen: – Vi vil gjerne ha innspill, men dere må ta initiativet selv.
Fragmentert struktur
Mens fylkesavdelingene og yrkesforeningene har obligatorisk medlemsskap, får penger overført fra moderforeningen, sekretariatsbistand i Legenes hus og frikjøpsordninger for tillitsvalgte, er spesialforeningene i så måte stemoderlig behandlet. Medlemskap i spesialforeningene er frivillig, de krever inn sin egen kontingent, de har ikke sekretariatsbistand fra Legeforeningen, ingen frikjøpsordninger. Mange av spesialforeningene har bånd til legemiddelindustrien som bidrar med beløp av varierende størrelse til driften, enten direkte eller indirekte i form av støttemedlemsskap.
En annet og svært viktig punkt som skaper ulikhet, er valgordningen som sikrer yrkesforeningene plass i sentralstyret. Verken fylkesavdelingene eller spesialforeningene har denne muligheten til makt og innflytelse.
Organisasjonsutvalget (3), som ble opprettet av landsstyret i 2002, skal se på alle sider av Legeforeningens organisasjon, herunder også hvilken betydning den fragmenterte strukturen har for spesialforeningenes rolle for å bedre Legeforeningens faglige legitimitet.
Fakta
– Det er 60 spesialforeninger i Legeforeningen som samlet har 13 570 registrerte medlemsskap. Ett medlem kan være med i flere spesialforeninger.
– 77 % av medlemmene er menn og 23 % kvinner.
– Størst er Norsk selskap for allmennmedisin (NSAM) med 1 205 medlemmer, tett fulgt av Norsk psykiatrisk forening med 1 020 medlemmer og Norsk kirurgisk forening med 912 medlemmer.
– 16 foreninger har færre enn 100 medlemmer. Aller minst er Norsk barnekirurgisk forening, Norsk forening for maxillofacial kirurgi og Norsk endokrinologisk forening med omkring 20 medlemmer hver.
– Kontingenten varierer fra 100 til 1 000 kroner. Svært mange av spesialforeningene har ulike avtaler om økonomisk støtte fra legemiddelindustrien.
– Legeforeningen krever inn kontingent for ti spesialforeninger.
Kilde: Legestatistikk (www.legeforeningen.no/index.db2?id=18) og Økonomiavdelingen i Legeforeningen
