Chronic fatigue syndrome er en medisinsk uforklart tilstand (1). I Tidsskriftet er den omtalt flere ganger under navn som postviralt tretthetssyndrom, kronisk utmattelsessyndrom og kronisk tretthetssyndrom.
Forslag
Internasjonalt har begrepet chronic fatigue syndrome fått gjennomslag. Medline omfatter nå mer enn 2 000 publikasjoner med dette begrepet, som først ble anvendt i 1987. Termen ble valgt fordi den er utelukkende beskrivende. Men det er verken enighet om avgrensninger, begrepsbruk eller definisjoner (1, 2).
Noen pasienter mener at termen chronic fatigue syndrome trivialiserer alvoret i tilstanden, og ønsker et nytt navn (3). Pasientorganisasjoner i flere land foretrekker f.eks. betegnelsen myalgisk encefalomyelitt. Dette er ikke heldig, fordi ”myelitt” antyder at det foreligger infeksjon i sentralnervesystemet, mens det sjelden kan påvises ved tilstanden.
Betegnelsen postviralt tretthetssyndrom bør heller ikke brukes som generell betegnelse, men reserveres for de pasientene der det kan påvises en sammenheng med gjennomgått infeksjon. En stor prospektiv befolkningsstudie viste ingen sammenheng mellom gjennomgått infeksjon og utvikling av chronic fatigue syndrome (1).
Tilstanden kan spores tilbake til 1800-tallets sentrale medisinske symptom nevrasteni (asteni = kraftløshet). Forhåpentligvis vil det i fremtiden bli utviklet omforent terminologi. Men inntil videre er det chronic fatigue syndrome som dominerer den faglige debatten, og som trenger en norsk betegnelse. En mulighet kan være kronisk kraftløshetssyndrom, men dette mangler belegg på norsk.
De to begrepene som har vært mest brukt i norsk faglig sammenheng er kronisk utmattelsessyndrom og kronisk tretthetssyndrom. Begge er direkte oversatt fra engelsk fatigue .
Trett og utmattet
I engelsk-norske ordbøker står fatigue oversatt med ”tretthet, utmattelse” (4) eller ”(= tiredness) tretthet” (5). Engelske ordbøker forklarer ordet med ”great tiredness, usu[ally] resulting from hard work or exercise” (6) eller ”extreme tiredness after exertion” (7). På engelsk finnes en rekke synonymer: ”lack of energy, weakness, effort, sleepiness, tiredness, lassitude” osv. (8). Rent språklig er det altså nær sammenheng mellom fatigue og uttalt tretthet. Hva vil det si å være trett?
”Trett” stammer fra et fellesnordisk ord med opphav i verbet
reyta – ”utmatte” (9). Trett forklares i Bokmålsordboka og Riksmålsordboken som matt, slapp, sliten, utmattet, utkjørt – av arbeid, anstrengelser, pga. alder, mangel på hvile, søvn e.l.
Utmattelse vil si at man er utmattet eller overtrett. Ifølge ordbøkene kan man være mattet ut både legemlig og åndelig. Wergeland skrev et sted at ”mit dagsværk har udmattet mig”. Det er trolig liten meningsforskjell mellom dette og et ibsensk sitat: ”tungt var mit syn og træt min fod”.
Det fremgår altså at trett og utmattet språklig og innholdsmessig er tett forbundet.
Norden
Hvordan oversettes chronic fatigue syndrome i de andre nordiske land? I dansk brukes kronisk træthedssyndrom (10, 11), i svensk kroniskt trötthetssyndrom (12, 13).
I norske medisinske ordbøker synes kronisk tretthetssyndrom å bli foretrukket. Øyri bruker ”kronisk trøyttleikssyndrom”, og også Universitetsforlagets medisinske ordbok bruker kronisk tretthetssyndrom. Kunnskapsforlagets medisinske ordbok har ”kronisk tretthets- eller utmattelsessyndrom”, og henviser til oppslag under myalgisk encefalomyelitt og postviralt tretthetssyndrom.
Chronic fatigue syndrome finnes ikke i diagnosesystemene ICD-10 eller DSM-IV, men ICD-10 har diagnosen postviral fatigue syndrome (G93.3), som i den norske oversettelsen er gitt formen postviralt utmattelsessyndrom. Imidlertid er bruken vaklende, for under diagnosen nevrasteni (F48.0) anføres tretthetssyndrom, som i den engelske utgaven er skrevet fatigue syndrome.
Symptomet fatigue
I de definitoriske kriteriene ved chronic fatigue syndrome er fatigue rangert som hovedsymptomet. Hvordan forklarer pasientene selv dette symptomet? I en norsk kvalitativ studie beskrev de fleste av 12 pasienter en overveldende mangel på energi og at dette var det verste ved tilstanden. En pasient sammenliknet det med å ha influensa hver morgen og at det var en kamp å komme ut av sengen. 12 timers søvn hjalp ikke. Selv etter bare kort tids arbeid, ble pasientene så trette (tired) at de måtte hvile i flere timer. En pasient fortalte at hvis hun klarte å lage middag, kunne hun ikke sitte ved bordet og spise den. Hun kunne ikke løfte armen for å holde gaffelen før hun hadde hvilt. Symptomet beskrives altså som en tretthet, men symptomnivået og manglende samsvar mellom aktivitet og symptom skiller den fra den tretthet vi alle opplever fra tid til annen (14).
Konklusjon
Både kronisk utmattelsessyndrom og kronisk tretthetssyndrom er akseptable innenfor det norske ordlagingssystemet. Kronisk tretthetssyndrom synes imidlertid å være mest brukt både på norsk, svensk og dansk. Innholdsmessig gir det mening i forhold til pasientenes symptom og det internasjonalt brukte uttrykket fatigue . Kronisk tretthetssyndrom vil derfor bli brukt i Tidsskriftet.
