Bjørn Winther ved Apotek1 Nordstjernen i Oslo har tilgang til informasjon om hvilke preparater som kan kombineres. Foto K. Ronge
Serveren til Drug Information Database (DRUID) er fysisk plassert ved Universitetet i Oslo ( www.druid.uio.no), og databasen administreres av Institutt for farmakoterapi ved Universitetet i Oslo. Apotekene har direkte tilgang til databasen mens legene foreløpig må gå via Internett.
Gjenkjenner norske navn
Om bakgrunnen for opprettelsen sier professor Ivar Aursnes: – De fleste klinikere har opplevd at en pasient bruker en rekke legemidler, og at det er tidkrevende å slå opp informasjon om hvorvidt legemidlene kan ha innbyrdes interaksjoner. Vi har heller ikke hatt noen systematisk rangering av interaksjonene, og hvorvidt de er kliniske relevante eller ikke.
Planen er å la DRUID bli en integrert del av journalsystemet slik pasienthåndteringsprogrammet KLOK er i dag, via Profdoc/Infodoc. KLOK finnes foreløpig bare på Winmed, men Aursnes ønsker å få interaksjonsdatabasen inn i alle tre systemer.
– Det har tidligere vært ulike programmer tilgjengelig for å finne den typen informasjon vi tilbyr, men ingen av disse gjenkjenner norske preparatnavn slik DRUID gjør, sier Aursnes.
Produsentuavhengig
Legemiddelfirmaet Pfizer er initiativtaker til DRUID. Likevel mener Ivar Aursnes at databasen ivaretar kravet om produktnøytral informasjon. – Drift og vedlikehold finansieres av Helsedepartementet, via vårt institutt. Det er heller ikke slik at interaksjoner vår database har rangert hittil, kun er preparater fra Pfizer, understreker han.
– Legemiddelfirmaet har ikke påvirket innholdet, kun hjulpet oss med den tekniske løsningen slik at vi kan spre gratis informasjon som medarbeidere ved Institutt for farmakoterapi har samlet i en årrekke, sier Aursnes.
– Hvordan skiller DRUID seg fra RELIS (Regionalt legemiddelinformasjonssenter), som også markedsfører seg med gratis, produsentuavhengig legemiddelinformasjon for helsepersonell?
– Først og fremst ved at DRUID er en skriftlig database hvor all informasjon er systematisert fra henholdsvis Felleskatalogen og Legemiddelhåndboken , svarer Ivar Ausnes. Han avviser at bruken av DRUID via Internett vil etterlate elektroniske spor, som senere kan brukes i markedsføringssammenheng.
God og rask støtte
Kjell Maartmann-Moe, leder i Alment praktiserende lægers forening (Aplf) tror databasen kan bli et nyttig verktøy for allmennleger. – Når medikamentene er blitt mange og interaksjonsproblemene sammensatte, vil sikker og rask tilgang bli en støtte for pasienter, leger og apotek. Imidlertid er det viktig at apotekene samarbeider med legene og ikke gir råd fra funn i databasen, men overlater til lege og pasient å gjøre eventuelle endringer, sier Maartmann-Moe.
På allmennlegenes diskusjonsforum Eyr har det vært reist spørsmål om produktnøytralitet ved de ulike dataverktøy legene disponerer, blant annet er det kritiske røster til at legemiddelfirmaet Merck & Co er involvert i KLOK. Aplf-lederen aner parallelle problemstillinger siden DRUID har hentet startkapital av Pfizer. Samtidig ser han fordeler ved at legemiddelinformasjonen utgår fra et universitetsinstitutt med høy kompetanse på området.
