Torgeir Bruun Wyller & Knut Laake har en litt bråkjekk kommentar til vår artikkel om befolkningens bruk av spesialisthelsetjenester (1). Deres første innvending dreier seg om fylkesvise forskjeller i bruken av private spesialisthelsetjenester. De finner det ikke overraskende at Finnmark skiller seg ut med få spesialistkontakter. Samtidig tipper de at vi ikke vil finne noen geografisk variasjon hvis vi anvender en annen undersøkelsesmåte. Det er uklart for oss hva «means»-metoden, som de anbefaler, innebærer. Vi har imidlertid utført ANOVA-analyser av antall besøk hos privatpraktiserende spesialister. Disse analysene sammenlikner variasjonen mellom fylker med variasjonen innad i fylkene. Vi forkaster (5 % signifikansnivå) nullhypotesen om fravær av fylkesvis variasjon.
Deres andre innvending er at vi ikke kan slutte at ulike faktorer påvirker bruken av offentlige og private spesialisthelsetjenester siden vi har to separate statistiske modeller. Vi valgte binomiske logit-modeller av pedagogiske hensyn. Vi har også analysert problemstillingen med utgangspunkt i en multinomisk logit-modell med åtte alternative tilstander (ingen kontakter, kontakt med privat spesialist, kontakt med poliklinikk, innleggelse, kontakt med både privat spesialist og poliklinikk, kontakt med både privat spesialist og innleggelse, kontakt med både poliklinikk og innleggelse og til slutt alle tre kontakter). Vi estimerer da hvordan forklaringsvariablene påvirker sannsynligheten for hver tilstand i forhold til referansetilstanden, som er ingen kontakter. Resultatene avviker bare ubetydelig fra de resultatene vi presenterte i artikkelen. Kronisk sykdom påvirker både sannsynligheten for besøk hos privat spesialist og for besøk på poliklinikk positivt. Meget god helse, god helse og middels helse påvirker alle sannsynligheten for besøk på poliklinikk negativt, mens ingen statistisk signifikant effekt av helsetilstandene kan påvises for besøk hos privat spesialist. På samme måte som i artikkelen finner vi positiv effekt av tilgjengelighet på sannsynligheten for besøk hos privat spesialist og ingen effekt av tilgjengelighet på besøk i poliklinikk eller innleggelse.
Bruun Wyller & Laakes tredje innvending retter seg mot vår konklusjon om at tilgjengelighet til private spesialister påvirker bruken av disse når resultatene faktisk viser en effekt av tilgjengelighet til sykehusleger. I diskusjonen i vår artikkel bruker vi 27 linjer på dette problemet. La oss likevel repetere hovedpunktene. Dersom vi utelater tilgjengelighet til sykehusspesialister fra analysene, blir effekten av tilgjengelighet til private spesialister statistisk signifikant. Denne ustabiliteten i signifikante effekter gir mistanke om multikolinearitet. Dette kan skyldes at mange sykehusleger også har private deltidspraksiser, og utdypes nærmere i artikkelen.
