Interessen for helsehistorie, medisinsk historie og innsamling av medisinsk-historisk utstyr og gjenstander er økende i Norge. Dette vises blant annet gjennom opprettelsen av flere aktivt arbeidende nettverk. I samband med utredningen om et nasjonalt medisinsk museum ble det for noen år siden foretatt en rundspørring om eksisterende medisinsk-historiske samlinger i Norge. Tar man alt med, finnes det over 50 større og mindre samlinger på landsbasis, både på større og mindre museer og i privat eie, og om lag halvparten av disse er registrert i et nettverk. Samtidig øker interessen ved forskjellige helseinstitusjoner for å synliggjøre historien i det daglige. Ved å stille ut gjenstander og gjenskape miljøer, kan både helsepersonell og pasienter studere hvordan utviklingen har skjedd gjennom tidene og hva som har ført frem til dagens helsetjeneste. Slikt arbeid er viktig for å verdsette det som er oppnådd, både for bedriftskulturen og for samhørighet på institusjonene.
Hvordan finner man frem litteratur om gamle gjenstander som har vært i bruk i helsearbeidet? Med dagens kunnskapsbaser og datateknologi er det lett å finne litteratur og informasjon om ethvert medisinsk-historisk emne. Problemer oppstår når man skal kombinere en historisk fremstilling med gjenstander og klinisk praksis. Den medisinsk-historiske litteraturen går lite inn på hva helsepersonell brukte av utstyr og hvordan de arbeidet i den daglige praksis. Det samme opplever man på flere medisinsk-historiske museer i Europa. Man finner rikelig med gjenstander fra ulike tidsaldre, men lite informasjon om hva de ble nyttet til og hvordan de ble brukt. Det er uheldig, da gjenstandene lett vil virke som noen livløse og ofte uhyggelige minner som ikke sier oss noe særlig. I stedet burde de være ledsaget av enkel tekst med forklaringer av hva de tjente til, sett med samtidens og ikke med nåtidens øyne. Hvem kjenner f.eks. i dag til noe den gang så dagligdags som å nytte klyster slik de gjorde det for 150 år siden? I Frankrike var bruken av klyster en viktig del av folkekulturen. Man kunne få dem i fineste tinn eller porselen med automatisk innsprøytningsmekanisme og innebygd musikkboks. Mange klyster ble således satt til taktfast avspilling av Marseillaisen (1)!
Lege- og jordmoryrket var et mer praktisk håndverk for 100 år siden enn nå. Legene utførte en rekke inngrep i praksis som ville ha vært utenkelige på et legekontor i dag. Det praktiske arbeidet hvilte på skjønn og klinisk vurdering, uten tilgang til den diagnostiske høyteknologi som vi har i dag.
Med lege, jordmor og sykepleier fulgte instrumentmakerne. De representerte et høyt utviklet håndverk med stor grad av internasjonal standardisering fra 1800-tallet og utover. Store instrumentmakerfirmaer virket i universitetsbyene og hovedstedene i Europa og USA, og de var minst like avanserte som våpensmedene. Fra midten av 1800-tallet hadde vi i Norge blant annet firmaene Chr. Drevelin i Bergen og Jean Mette i Kristiania.
Hvordan finner man ut om bruken når vi har samlet inn gammelt utstyr og vil vise det frem? Og hvordan beskrives ulike inngrep og metoder som vi får høre om gjennom medisinsk-historisk innsamlingsarbeid? Hvordan satte de blodigler, hvordan ble årelating utført og hva slags kirurgisk teknikk brukte de (fig 1)?
Utvikling av klinisk utstyr
Fremskritt i helsevesenet har alltid vært avhengig av vitenskapelig arbeid, og all forskning hviler på bruk av utstyr og metoder. Gjennom tidene har en rekke viktige fremskritt i medisinen bare vært mulig gjennom tilsvarende utvikling av utstyr og metoder.
Et godt eksempel er utviklingen av mikroskopet. Gjennom gradvis forbedring av linsenes oppløsningsevne ble det i løpet av 1700-tallet mulig å se at vev var oppbygd av celler (fig 2). Dette førte til at Theodor Schwann (1810 – 82) og Matthias Schleiden (1804 – 81) utviklet celleteorien tidlig på 1800-tallet. Mot midten av 1800-tallet kunne man med ytterligere forbedrede mikroskop se hvordan sykdom artet seg på cellenivået, og det førte til at Johannes Müller (1801 – 59) og Rudolf Virchow (1821 – 1910) grunnla cellularpatologien. Nye og mer anvendelige mikroskoper, der blant annet belysningen av objektet ble forbedret gjennom utviklingen av kondensor, gjorde at bakterier kunne identifiseres som årsak til sykdommer fra 1860-årene. Masseserieproduksjon av forbedrede mikroskoper var viktige forutsetninger for oppdagelsen av både leprabasillen av G.H. Armauer Hansen (1841 – 1912) i 1873 og tuberkelbasillen av Robert Koch (1843 – 1910) i 1882 (2).
1895 er et annet markant skille i medisinens historie. Da oppdaget fysikeren Wilhelm Konrad Röntgen (1845 – 1922) i Würtzburg en helt ny type stråler. I løpet av seks uker spredte kunnskapen om de nye strålene seg over hele Europa, og ikke mange årene etter kom det første røntgenapparatet til Norge til bruk i diagnostikk (3, 4). Kunnskapen om røntgenstrålene revolusjonerte i løpet av få år hele medisinen og også odontologien. Plutselig kunne man se inne i kroppen. Nye forbedringer innenfor bildediagnostikk har ytterligere forandret medisinens hverdag.
Da aseptikken ble innført på slutten av 1800-tallet, måtte man slutte med å bruke fint forseggjorte håndtak av ibenholt og elfenben på medisinsk utstyr i kirurgi og fødselshjelp. Grunnen var at instrumentene ikke tålte koking, og man måtte gå over til metallhåndtak. Slik førte et medisinsk fremskritt til at utstyret forandret seg (5).
Når man gransker litteratur og databaser, må man ha ett for øyet: Nytt utstyr og nye diagnostiske- og behandlingsmuligheter dukker opp, men hvorfor og hvordan?
Figur 1 Gjennom vanlig medisinsk litteratur får vi lite informasjon om hva de gamle legene gjorde i praksis. Et utsnitt av instrumentskrinet til den franske marinekirurgen Dr. Lartigue fra ca. 1860 gir et helt overveldende inntrykk av kirurgiske ferdigheter på de tider. Foto O.D. Lærum
Figur 2 Antoni van Leuwenhoek (1632 – 1732) konstruerte et av de første brukbare mikroskopene. Gjennom hans egne bøker får vi et direkte bilde av hva han observerte og hvilke forutsetninger det hvilte på. Foto O.D. Lærum
Betydningen av originallitteratur
Det finnes en særdeles rikholdig medisinsk-historisk litteratur på nær sagt alle språk. Men forfatterne av historieverker skriver ofte av hverandre, og kildekritikken er variabel. Noen av pionerene blir husket og noen glemt. Hvem husker i dag at den som først begynte å måle blodtrykket på mennesker, hester og andre dyr ikke var lege, men den engelske landsbypresten Stephen Hales (1677 – 1761). William Harvey (1578 – 1657) huskes som blodomløpets oppdager, men ikke Stephen Hales’ pionerinnsats.
Originallitteratur er samtidens beskrivelse av hvordan og hvorfor noe ble oppdaget. De fleste oppdagelser ble beskrevet i bøker helt frem til 1900; da overtok tidsskriftene mer og mer.
Det er ikke alltid så lett å låne verdifull original litteratur på bibliotekene. Derimot kan man kjøpe antikvariske bøker til en overkommelig pris, hvis man ikke absolutt må ha førsteutgaven. Kataloger over medisinske og vitenskapelige bøker fra store europeiske antikvariater er en verdifull kilde til medisinsk originallitteratur (ramme 1). Flere forlag har også spesialisert seg på å gi ut faksimiler av slik original litteratur (ramme 2). Derved er de originale bøkene tilgjengelige, og man kan lese direkte om fremskritt sett med samtidens øyne. Da tar man ikke oppdagelsene som noe selvsagt, som vi har lett for å gjøre i dag.
Før biblioteksøk bør man tenke over hva man vil og hva arbeidet skal tjene til. Det blir ellers lett selvoppfyllende profeti: Man finner akkurat den originallitteraturen som man kunne tenkt seg og som man visste om på forhånd.
De mange biografier
Det er skrevet svært mange biografier og selvbiografier av både leger, annet helsepersonell og forskere, både nasjonalt og internasjonalt. Legebiografien er en egen kategori som litteraturhistorikere har befattet seg med. Som egen litterær sjanger er legens selvbiografi ofte av variabel kvalitet, fra de enkle beskrivelser til verdifulle samtidsdokumenter (6). Gjennom selvbiografiene kan vi få viktig informasjon om hva legene gjorde i praksis, hva de tenkte og hva slags utstyr de brukte. Det finnes også mange lokalhistoriske bøker og periodika med artikler om forskjellige helsearbeidere, og som også er av betydelig medisinsk-historisk interesse. Det ville vært verdifullt om det ble utarbeidet en norsk litteraturoversikt over medisinsk-historiske biografier.
Internasjonalt utgis det et eget tidsskrift om medisinske biografier – Journal of Biography in Medicine og svært mange oppslagsbøker og referanseverk, særlig på engelsk og tysk, med opplysninger om de ulike pionerene innen medisinen (7 – 10).
Bibliotek
Den norske bibliotekbasen Bibsys er uunnværlig for enhver som vil arbeide innen medisinsk historie og helsehistorie. Denne basen gjør de nasjonale bibliotekenes samlinger lett tilgjengelige, og ved universitetsbibliotekene får man god hjelp til å søke. Litteraturen er rask å sjekke opp, men det kan av og til være komplisert å få lånt verdifull eldre originallitteratur.
Internasjonalt finnes det en rekke medisinsk-historiske bibliotek. De største er Wellcome Library og Science Museum i London, der det finnes til sammen 600 000 bind. Man kan gjøre søk via Internett og dessuten på flere bibliotekbaser i Skandinavia.
Det eksisterer flere fine norske samlinger av medisinsk originallitteratur, blant annet fra Rikshospitalet og F.G. Gades (1855 – 1933) private samling på Gades Institutt, Haukeland Universitetssykehus. En del av denne litteraturen går tilbake til 1500-tallet (11).
Flere medisinsk-historiske tidsskrift kan man få frem elektronisk via Medline og PubMed, så det er mer overflod enn mangel på informasjon.
Annen type litteratur
En god del litteratur omhandler utviklingen av diagnostikk (12, 13). Vanskeligst tilgjengelig er litteratur om gammelt medisinsk utstyr for identifisering av gjenstander og for å finne ut hva slags bruk de hadde. Det finnes flere monografier om blant annet mikroskopi (2, 14, 15), høreapparat, diagnostisk apparatur, briller og annet, og monografiene er hovedsakelig på engelsk, tysk og fransk (1, 16 – 28). Ofte blir utstyr tatt som selvsagt, og litteraturen kan være usystematisk.
Kataloger fra instrumentmakere fra ulike tider er til god hjelp. Flere slike kataloger tilbake til 1800-tallet er trykt opp på nytt, og andre kan fås antikvarisk som original (29). I den store katalogen til Tiemann, instrumentmakerfirma i New York, beskrives bruk av utstyret med faksimile av opptrykte originalartikler fra samtiden (30). Kirurgiske og obstetriske lærebøker er ofte til god hjelp, særlig franske og tyske, for det var i Frankrike og Tyskland at instrumentmakerkunsten stod høyest for 100 år siden (fig 3). Ulike land og språkområder dominerte medisinen og utvikling av utstyr til ulike tider.
Historiske referanseverk
Relevant litteratur om medisinsk-historisk utstyr gjennom tidene er omtalt i flere referansebøker med fullstendig litteraturliste. Det gjelder både ulike spesialiteter innen medisinen, kreftforskning og medisinsk historie generelt. Mortons referanseverk er det mest kjente (31). Det er også gitt ut egne bøker om antikvarisk litteratur der forsidene presenteres, blant annet fra Stockholms universitet. For eldre litteratur er dette hovedsakelig opplagsbøker, men etter hvert har datateknologien overtatt (32 – 34).
Museer på Internett og bildedokumentasjon
En rekke medisinsk-historiske og vitenskapelige museer opererer med egne nettsider med tilgang til sine baser, bl.a. Smithsonian Institution i USA (ramme 3). Det eksisterer også egne virtuelle museer hvor man kan få opp bilder og beskrivelser av ulike typer gjenstander via Internett.
Man kan få tilgang til store medisinske fotosamlinger via Internett og kjøpe abonnement på dem. Store generelle fotosamlinger er tilgjengelige på nettet, både nasjonalt og internasjonalt. Fotografene Knudsens og Wilses fotosamlinger, som nå er tilgjengelig på data, inneholder tallrike miljøskildringer fra 1850-årene og utover, også noen om medisinens hverdag (35, 36).
Medisinske illustrasjoner er et eget spesialområde, der kjente kunstnere som Leonardo da Vinci, Tizian, Picasso, Erik Werenskiold, Christian Krogh og Gerhard Munthe har bidratt. Medisin og helse er en del av kunsthistorien (37). Det er gitt ut egne bøker om medisin og kunst, og malerier og andre typer bilder fra ulike tider gir god informasjon om praktisk medisinsk behandling og lege-pasient-situasjonen (38).
Spesialområder
Den som er på jakt etter litteratur om medisinsk historie, må være oppmerksom på at vitenskapshistorie og teknologihistorie er like viktige. Derfor må man også søke spesiallitteratur utenom den medisinsk-historiske. Mikroskopihistorien har alt vært nevnt. Et annet godt eksempel er kjøretøyhistorien. Legene og andre helsearbeidere var avhengig av gode kommunikasjonsmidler for å komme seg ut til pasientene, og de måtte ha godt utstyr (39, 40). Leger hører med til bilpionerene, og i den tidlige fasen av bilproduksjonen i Frankrike, Tyskland og etter hvert i USA, var legene blant de største kundene. Egne biler ble markedsført som «the doctor’s car» eller «Doktorwagen» (41). Legens militæruniformer finnes behørig avbildet i Våpenhistorisk årbok (42).
Figur 3 Fødselshjelp kunne være dramatisk i felten, og legen måtte ha gode ferdigheter med bruken av instrumenter. Foto Tor Christensen
Medisinske antikviteter
Internasjonalt har medisinsk utstyr og gammel medisinsk originallitteratur etter hvert blitt viktige samlerobjekter. I de store europeiske byene finnes antikvitetsforretninger som har spesialisert seg på medisinsk og vitenskapelig utstyr, og medisinske antikviteter selges for til dels skyhøye priser. Ikke desto mindre kan den som reiser mye, få tak i interessante gjenstander til overkommelige priser gjennom vanlige antikvitetsforretninger og på loppemarkeder. Man må bare vite hva en er ute etter. Antikvitetshandlere kan ha betydelig spesialkunnskap om gammelt medisinsk utstyr og er verdt å konsultere. Ettersom medisinsk utstyr alltid har vært internasjonalt felleseie, kan informasjon fra andre land være viktig for forståelsen av hva som skjedde og ble gjort i praksis i Norge. Viktig faglitteratur er således skrevet av personer med bakgrunn fra antikvitetshandel, men som ofte blir gitt ut i små opplag (1, 13, 22 – 28). Generelt er det avgjørende at medisinsk-historisk arbeid blir kombinert med ustyr og gjenstander, slik at det utgjør en helhet (ramme 4) (43).
Ramme 1 Antikvariat
Eldre medisinsk originallitteratur kan finnes i store norske antikvariater. Det finnes flere utenlandske antikvariat som har spesialisert seg på medisin. Katalogene er ofte verdifulle referanser. Her er noen eksempler med adresser:
Rönnells Antikvariat
Birger Jarlsgatan 32
S-114 29 Stockholm
Hagelin Antikvariat AB
.O.Box 3321
S-10366 Stockholm
Antiquariat
Eckhard Wünnenberg
Hollestrassse 1
Postfach 100162
D-4300 Essen 1
Tyskland
Lange & Springer
Antiquariat
Postfach 140201
D-14302 Berlin
Tyskland
Librairie B. Maille
3, rue Dante
75005 Paris
France
Ramme 2 Forlag som gir ut eldre litteratur på nytt
The Classics of Medicine Library, Gryphon editions. P.O.Box 6003, Delran, New Jersey 08075
Norman Publishing 343 San Anselmo Avenue, P.O.Box 2566, San Anselmo, California 94979. E-post orders@jnorman.com
Ramme 3 Nettadresser
U.S. National Library of Medicine, Bethesda, MD. De har blant annet en stor samling av bilder.
www.nlm.nih.gov/
Echo Virtual Center. Det er en base med tilknytning til museer, institusjoner og biblioteker med en rekke linker.
http.//echo.gmu.edu/center/
The Wellcome Trust, History of medicine
http://library.wellcome.ac.uk/
The Wellcome Library
www.wellcome.ac.uk/en/library/homlib/ HOMliv.html
e-post: library@wellcome.ac.uk.
Smithsonian – Division of Science, Medicine & Society (National Museum of American History)
www.americanhistory.si.edu/csr/cadsm.htm
University of California, Los Angeles (UCLA) library
www.library.ucla.edu/libraries/biomed/ his/index.html
Bibliografi over patologiens historie:
www.uni-Heidelberg.de/institute/faks/ igm/?47/bauerpat.htm
Ramme 4
Nyttig informasjon om markedstilbud og priser på gammelt medisinsk utstyr kan man få ved å abonnere på bladet:
American artifacts
Scientific Medical Mechanical Antiques.
P.O.Box 412m Taneytown MD 21787, USA
Det finnes mye kompetanse om eldre medisinsk utstyr ved de ulike medisinske samlingene i Norge. Man kan abonnere på meldingsbladet Kurven ved å kontakte Solveig Sandvik, Den kombinerede Indretning, Postboks 1148, Hillevåg, 4095 Stavanger.
