Å skrive sitt fag – jordmoryrkets egenart

I denne boken vil forfatteren, som er jordmor, synliggjøre tenkningsgrunnlaget i faget sitt. Hennes tilnærming er en idéhistorisk og sosialhistorisk gjennomgang av hvordan fagets egenart er blitt forstått, organisert og undervist fra 1880-tallet og frem til i dag. Gunnhild Blåka tar et klart verdistandpunkt i spørsmålet om hvordan den jordmorfaglige kunnskapen best kan forankres: Fødselen er en eksistensiell begivenhet for mor og barn som fordrer levende og sanselig kunnskap av fødselshjelperen. Et fenomenologisk perspektiv gir mulighet for å forstå livet slik det faktisk blir levd, sett fra en deltakende og engasjert posisjon. Dette gir god mening for en leser som deler forfatterens skepsis til det biomedisinske hegemoni i forståelsen av helse og sykdom.

Samtidig blir dette dessverre også bokens svakhet, fordi det fenomenologiske ståsted fremstilles så inderlig og nærmest livssynsaktig, med medisinens naturvitenskapelige sider som et ensidig og udiskutabelt fiendebilde. Likevel er dette en viktig bok. Fagets tidstypiske selvutforminger beskrives meget presist i form av idealtyper, som illustrerer samspillet mellom faget og samfunnet i konstruksjonen av den kjønnete kroppen. Forfatteren tegner et overbevisende bilde av helsefagene som leverandør av kulturelle premisser i samspill med de sosiale strukturene.

Som allmennmedisiner leser jeg denne boken med en viss beundring og misunnelse – når kan vi håpe at noen vil påta seg en tilsvarende fordypning i erkjennelsesgrunnlaget for vårt eget fag? Ambisjoner av den typen som denne boken bygger på, er viktige bidrag til synliggjøring, debatt og utvikling av de verdier som fagutøvelsen bygger på.

Til slutt noen kosmetiske detaljer: Forlaget kunne gjerne sørget for språklig bearbeiding og innstramming av teksten, som stykkevis blir omstendelig og preget av gjentakelser. Referanselisten skjemmes av en rekke feilstavede navn. Les boken likevel, først og fremst som en inspirasjon til faglig selvrefleksjon!