Atle Fretheim og medarbeidere har i en artikkel i Tidskriftet nr. 23/2002 bl.a. drøftet behandling med kolesterolsenkende legemidler for profylakse av hjerte- og karsykdommer (1). I artikkelen omtales også kort omega-3-fettsyrenes betydning. En av oss (IA) påviste allerede i 1986 at infarktpasienter kunne ha underskudd på disse fettsyrene (2). Nå konkluderer imidlertid Fretheim og medarbeidere med at nytten av slike produkter ikke er overbevisende dokumentert i kliniske studier. De henviser til GISSI-Prevenzione-undersøkelsen og hevder at det der ble funnet en liten, men statistisk signifikant gevinst av 1 g omega-3-fettsyrer daglig (3).
Etter vår mening var det i denne undersøkelsen tvert imot betydelige og signifikante reduksjoner i flere kardiovaskulære endepunkter hos pasienter som ellers ble optimalt antiiskemisk behandlet. Ved studiens slutt brukte ca. 45 % kolesterolsenkende midler. For primære endepunkter var funnene (død, ikke-fatalt hjerteinfarkt og ikke-fatalt slag): 12,3 % mot 14,6 % i kontrollgruppen (relativ risiko (RR) 0,85). For sekundære endepunkter var funnene slik: kardiovaskulær død 4,8 % mot 6,8 % (RR 0,70); hjertedød 3,8 % mot 5,8 % (RR 0,65); koronar død 3,5 % mot 5,3 % (RR 0,65) og plutselig død 1,9 % mot 3,5 % (RR 0,55).
Reduksjonen i plutselig død på hele 45 %, er sannsynligvis knyttet til en antiarytmisk effekt av omega-3-fettsyrer.
En fersk metaanalyse av 11 studier gav resultater i overensstemmelse med GISSI-Prevenzione-studien, idet dietetisk og ikke-dietetisk inntak av omega-3-fettsyrer signifikant reduserte død pga. hjerteinfarkt og plutselig død med 30 % (4).
I et korrespondanseinnlegg har Paal Røiri hatt en del kritiske bemerkninger til Fretheim og medarbeidere (5). I sitt tilsvar (6) anfører disse at resultatene i en tidligere metaanalyse av Bucher og medarbeidere (7) var for upresise, og at man ikke kunne utelukke at omega-3-fettsyrer økte risikoen for å dø av hjertesykdom. I denne metaanalysen, som omfattet bare tre studier, var totaldød hos individer som fikk omega-3-fettsyrer signifikant redusert med 32 %, mens koronardød ble redusert med 56 % (RR 0,44; 95 % KI 0,18 – 1,07) (7).
Vi vil derfor konkludere med at omega-3-fettsyrer bør ha en sentral plass i behandlingen av høyrisikoindivider og hos pasienter med etablert koronar hjertesykdom. Omega-3-fettsyrer er dessuten det beste antiarytmikum for pasienter med gjennomgått hjerteinfarkt.
